Sjansen for å stikke seg på en fjesing under et dykk er ikke særlig stor, men alle som bader eller vasser i strandkanten er utsatt – og da spesielt barn.

Fjesing (Trachinus draco) er en 30–40 cm lang fisk, grønnlig gylden med brungrønne striper. Den forekommer nord til Trondheims­fjorden, i Europa sør til Middelhavet og Nord-Afrika, men ikke i Østersjøen.





Fjesingen ligger gjerne halvt nedgravd på sandbunn, der den venter på bytte. Den foretrekker dypere vann om vinteren og våren, men i juli kommer den opp på grunna og blir der utover høsten.

De giftige piggene er lokalisert i fremre ryggfinne og ved gjellelokkene. Piggene til fjesingen er ganske robuste, og det er sjelden de brekker av og sitter igjen.





Piggene er imidlertid dekket med et hudlag som kan bli igjen i såret etter stikk.

Selve giftinjiseringen utløses mekanisk ved trykk. Hvis piggen og bindevev eller kjertelvev rundt utsettes for trykk, presses giften ut langsetter piggen og inn i stikkanalen.

Dvergfjesing funnet ved Mandal

Fjesing er den nest giftigste fisken i norske farvann, og hvert år utsettes fiskere og badende langs norskekysten for fjesingstikk.

Pigghå (Squalus acanthias) og havmus (Chimaera monstrosa) er også giftige, men har en mildere gift. Behandling etter stikk av disse fiskene er den samme som for fjesing.



I 2021 dukket dvergfjesing (Echiichthys vipera) opp for første gang i Norge. Den regnes for å være enda giftigere enn storebroren, og kan ha kommet for å bli.

På www.helsenorge.no finner man råd om hva man skal gjøre hvis man stikker seg på fjesing eller andre giftige fisk.



Det anbefales at man kontakter lege dersom man har kraftige eller vedvarende symptomer, eller hvis smertene ikke forsvinner etter varmebehandling.

Det samme gjelder ved redusert allmenn­tilstand eller infeksjon i stikksåret. Ved behov for råd kan man kontakte Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

Kilde: Direktoratet for e-helse og Giftinformasjonen