Magasin

D/S Jupiter var et passasjer- og lasteskip bygd ved verftet Caird & Company i Greenock i Skottland. Hun hadde bygge­nummer 46, og ble overlevert til Det Bergenske Dampskibsselskab i mai 1856. Kjøpesummen var 69.187 spesiedaler.

Skipet ble kontrahert etter at D/S Norge og D/S Bergen, begge fra samme rederi, kolliderte utenfor Kristiansand i septem­ber 1855. D/S Norge sank, og rederiet bestilte et nytt skip for å erstatte tapet.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehim­melen, og generalforsamlingen bestemte at nybygget skulle få navnet «Jupiter».

Skipet målte 180,5 x 26,2 x 20,1 fot, og var utstyrt med skonnertrigg og klipperbaug med baugspryd. Hun hadde også en liten kullfyrt dampmaskin på 114 nHK.

D/S Jupiter var rederiets andre propell­skip, og deres fjerde skip totalt. Hun seilte i rute på Hamburg og i godsrute mellom Oslo og Hammerfest.

I 1871 ble hovedmaskinen byttet ut med en tosylindret compound dampmaskin på 131 nHK, og i 1885 ble klipperbaugen erstattet av en loddrett og mer moderne baug. Etter ombyggingen ble hun målt til 652 bruttoregistertonn.

Fra 1896–97 ble Jupiter satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, og fra 1904–10 hadde hun flere runder som avløserskip. Etter at hurtigrute-karrieren var over gikk D/S Jupiter i kystfart.

I 1905 fikk skipet innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen Mekaniske Verksted. Hun var i 1907 sertifisert for 234 passasjerer i kystfart, og 408 i lokalfart.

Den 4. desember 1912 var D/S Jupiter på vei fra Trondheim til Bergen. Hun var fullastet med sild fra Kristiansund, sant noe stykkgods og 8–10 passasjerer.

I åttetiden om kvelden var det tett regntykke. Førstestyrmannen og losen kunne bare se noen få meter forover fra broen. Ved Røytinge­kalven ytterst i Fensfjorden gikk det galt, og D/S Jupiter gikk på grunn for full maskin.

I sjøforklaringen som ble holdt den 6. desember 1912 ble det kastet lys over hendelsene, gjengitt på forsiden av avisen Arbeidet. Saken ble omtalt i aviser over hele landet:

Rormannen fortalte at losen hadde kommandert «litt babord». Uten at han kunne forklare hvorfor hadde han i stedet lagt roret til styrbord, til tross for at han hadde gjentatt losens ordre.

Da losen kommanderte «hardt over» for å korrigere, dreide rormannen derfor hardt til styrbord og skipet kom ytterligere ut av kurs. Losen kom løpende til, men det var for sent og skipet støtte på grunn.

Det ble beordret stopp i maskinen, og deretter full fart akterover. D/S Jupiter bakket inn i sundet mellom Røytingen og Røytingkalven, hvor hun grunnstøtte på nytt – denne gangen med akterenden.

Skipet la seg over mot babord, og andremaskinisten fortalte at vannet begynte å strømme inn i maskinrommet, som han måtte forlate.

Kaptein Thorsen, som hadde vært i lugaren, løp ut på dekk og beordret livbåtene på vannet, og både passasjerer og mannskap ble reddet.

Selv måtte kapteinen og en fyrbøter hoppe i sjøen og svømme til land. Båtene hadde drevet unna, og D/S Jupiter sank på bare 10 minutter.

Året etter forliset ble vraket solgt for 5.000 kroner til Ole T. Tjørve, og hogd på stedet. Vrakrestene ble liggende på bunnen omtrent 10 meter ut fra foten av en vegg.

Restene av hekken ligger på ca. 30 meters dyp. Grunnere finner man skrogplater, dragere og spanter på den grove grus­bunnen. Det er altså ikke så mye igjen av det stolte skipet, men fortsatt er det noe interessant å se.

Wiggo Eriksen besøkte vraket sammen med Nordhordland Dykkerklubb i juni 2016, og har delt denne videoen på YouTube:

På Kulturminnesøk oppgir Riksantikvaren en litt annen posisjon enn den som vises i videoen og i faktaboksen over – lenger ute i Fensfjorden.

De opplyser at de fant vrakrester av fartøyet, og en del kabler. En messing­lysestake og en lysventil ble tatt opp og levert Bergens Sjøfartsmuseum.

Man trenger båt og godt vær for å dykke på av D/S Jupiter. Posisjonen på kartet er kun omtrentlig og det kan lønne seg å høre med lokalkjente før man legger ut.

Kilder: Wikipedia, Digitalt Museum, Hurtigrutene.no