Flyet ble overtatt av den norske 330-skvadronen den 2. mai 1945 og fikk kjenne­tegnet WH-Y.

Noen dager etter ankomst Trondheim blåste det opp, og flyet slet seg fra fortøyningen og ble så skadet at det senere ble kondemnert.



Det totalskadde flyet ble slept ut til Munkholmen og senket på dypt vann den 7. november 1945.

Der ble det liggende uoppdaget på 57–72 meters dyp helt til november 2003, da det ble funnet av Kaj Sjølie og Frode Aakvik.





De hadde i flere år lett etter ubåten U-622, men fant i stedet vraket av Short Sunderland WH-Y – ironisk nok en flytype som ofte ble brukt til anti-ubåtoppdrag.

I 2018 besøkte ROV-selskapet Blueye vraket, og hadde med seg seks under­vanns­droner for å kunne lyse opp vingene og den 26 meter lange flykroppen:





Short Sunderland-flyene hadde så mange maskingeværer at tyskerne kalte det for Fliegendes Stachelschwein – flygende pinnsvin.

Det var aldri noe godt tegn når ubåtmannskapene hørte drønnet fra de fire kraftige Rolls Royce Pegasus-motorene.



Bortsett fra at motorene mangler og noen skader på halepartiet fremstår flyet som bemerkelsesverdig helt, slik man ser i videoen over.

I tillegg til å filme vraket med ROV tok Blueye også hundrevis av bilder. Ved hjelp av disse kunne de konstruere en 3D-modell av cockpiten og snuten på flyet:





Vraket ligger dypt, og det kreves trimix (evt. rebreather) dersom man vil oppleve dette flotte og sjeldne flyet fra andre verdenskrig.

Vil du dykke på vraket kan du ta kontakt med Havsport – Kaj Sjølie som fant vraket i 2003 var tidligere innehaver.