Fredag den 19. april la D/S Begonia ut fra Rotterdam i konvoi på vei mot Murmansk. På vei nordover ble skipene angrepet flere ganger, og Begonia søkte tilflukt i Flåm innerst i Sognefjorden.

Den 25. april ble Begonia oppdaget og angrepet av tyske fly. Skipet ble sterkt skadet, men sank ikke. Kaptein Mihkel Kägi ble drept i angrepet, hvor tyskerne også bombet flere bygninger i Flåm.





Frykten for nye angrep førte til at den estiske frakteren ble senket av norske styrker, men det er uklart når og hvordan dette skjedde.

Noen kilder sier at skipet ble sprengt den 29. april, mens andre sier at bunnventilene ble åpnet av bevoktningsbåten «Veslefrik» den 2. mai 1940.

ANNONSE

Dykk D/S Begonia med nogo attåt

Vraket av D/S Begonia ligger fint på kjølen fra 8 til drøyt 36 meters dyp, og er fortsatt relativt intakt med mange flotte og spennende detaljer. Utfordringen er å komme seg ut til vrakplassen, som ligger ca. 400 meter fra der man går i vannet.

Det kan anbefales å bruke en UV-scooter eller ha med seg/organisere båt lokalt. Det er tidvis svært dårlig sikt på grunn av mye ferskvann fra Flåmselvi, og det lønner seg å dykke om vinteren eller når det er liten vannføring i elven.





Opprinnelig het lasteskipet D/S Aros, og ble bygd i jern i 1890 ved verftet Sir James Laing & Sons Ltd. i Sunderland for rederiet Aros S.S. Co. Ltd. i Newcastle. Hun målte 82,3 x 11,0 meter og var på 1.591 brutto registertonn.

Etter 10 år i fart for den engelske rederen ble hun kjøpt av Dannebrog A/S i København og skiftet navn til D/S Silkeborg.



Senere skiftet hun navn og eier flere ganger, og het Elisabeth Maersk, Gullborgsund og Anna før hun i 1934 ble overtatt av det estiske rederiet Alfred Kalm i Tallinn. De gav henne navnet D/S Begonia.

Kaptein Kägi ble begravet i Flåm og ligger der den dag i dag. Gravstøtten er fredet, og ble reist av Flåm Ungdomslag. De som dykker på vraket kan gjerne ta turen innom kirkegården og vise ham den siste ære.





Av forskjellige årsaker har vi skrevet mer om D/S Begonia i bladet Dykking enn mange andre vrak de siste 20 årene.

Hele tre ganger har historien stått på trykk, med bilder tatt av Kaj Henning Soltvedt, Espen Rekdal og Vidar Skålevik – se utgave 6/2001, 2/2009 og 5/2014.