Fløyfisken er vanlig fra svenskegrensen og nordover til Trøndelag, typisk på sandbunn fra 15–20 meters dyp og ned til rundt 100 meter. Den finnes sporadisk nord til Troms.

Den er en utpreget bunnfisk som gjerne ligger i bakhold delvis nedgravd i sanden, og snapper til seg forbipasserende krepsdyr. Den spiser også børstemark, snegler og muslinger.





I paringstiden på våren har hannen svært flotte farger, og en lang ryggfinne som han spiler ut for å vise seg frem og imponere eventuelle paringsklare hunner.

Som du ser på bildet over er det ikke helt riktig å si at blåstålen er den eneste fisken i våre farvann med tropiske farger!





I tillegg kan hannen bokstavelig talt blinke med øynene: Den kan skru av og på et gult eller grønt lys i øynene som hunnene nok finner svært forlokkende.

Selve paringen foregår akkurat som hos dens tropiske slektning mandarinfisken – hannen og hunnen svømmer buk mot buk oppover i vannet og slipper ut egg og melke. Dette skjer tidlig på sommeren.



Hunnen er mer grå og uunnseelig i fargen, og er perfekt kamuflert mot skjellsanden. Hannen blir ca. 30 cm lang, mens hunnen blir 20 cm.

Fløyfisken kan være litt sky, men er man rolig og bruker litt tid er det mulig å komme helt tett innpå den.





I boka Dyreliv i havet kan vi lese at det finnes omlag 190 arter fløyfisk totalt i verden, hvorav sju i Europa. Hos oss finner man vanlig fløyfisk (Callionymus lyra), flekket fløyfisk (C. maculatus) og liten fløyfisk (C. reticulatus).

Alle tilhører familien Callionymidae. De to sistnevnte artene blir bare halvparten så store som den vanlige fløyfisken, og opptrer mer sporadisk.