Årsaken til at Narvik var så viktig var at det var den eneste isfrie havnen hvor jernmalm fra gruvene i Kiruna kunne skipes ut hele året.

For å hindre at engelskmennene fikk kontroll over malmtrafikken bestemte Hitler seg for at Norge måtte okkuperes.

Den 9. april 1940 ble Operasjon Weserübung satt i verk, og angrepet på Narvik ble forklart i propagandafilmen «Kampf um Norwegen»:





Slaget om Narvik startet tidlig om morgenen den 9. april 1940 da ti tyske jagere gikk til aksjon mot Narvik og senket de to norske panserskipene Norge og Eidsvoll.

Den tyske styrken kom inn mot havnen i nattemørket, og hevdet overfor kaptein Willoch på P/S Eidsvold at de kom for å beskytte Norge mot britene og forlangte at nordmennene skulle overgi seg.





Kaptein Willoch konfererte med kommandørkaptein Per Askim, som gav ordre om å beskyte tyskerne. Det tyske flaggskipet Wilheilm Heidkamp var raskere og senket P/S Eidsvold med to eller tre torpedoer.

Like etter ble P/S Norge truffet av to torpedoer fra Bernd von Arnim og gikk til bunns på få minutter. Da daggryet kom hadde til sammen 276 norske sjøfolk mistet livet.





Med de norske panserskipene ute av spill kunne de tyske jagerne legge til kai og landsette til 2.000 Gebirgsjägere, tropper som skulle besette Narvik.

De fikk ikke være lenge i fred. Allerede om morgenen den 10. april kom en britiske styrke bestående av de fem destroyerne HMS Hardy, Hotspur, Havock, Hunter og Hostile inn Ofotfjorden og gikk til angrep.



De senket jagerne Wilhelm Heidkamp og Anton Schmitt, men mistet selv destroyerne HMS Hardy og Hunter i kamp med fem tyske jagere.

Da britene trakk seg tilbake ble de angrepet av ubåtene U-25 og U-51, men torpedoene deres gikk for dypt. På vei ut Ofotfjorden senket HMS Havock det tyske ammunisjonsskipet D/S Rauenfels ved Skarstad.






Flere malmskip som lå og ventet på last i Narvik havn ble fanget i kryssilden. D/S Romanby, M/S Neuenfels, D/S Martha Hendrik Fisser og M/S Stråssa ble senket, og ligger på dykkbare dybder.

De to sistnevnte ligger ved siden av hverandre på 15–25 meters dyp, og det er en fantastisk opplevelse å se begge de to digre vrakene på ett og samme dykk.





Til sammen ble rundt 15 skip senket. Mange av dem ble senere hevet og reparert eller hogd, men de store malmskipene ligger fortsatt på bunnen.

Etter kampene trengte begge sider å slikke sine sår. Britene ventet på forsterkninger som var på vei nordover, mens tyskerne reparerte det de kunne. Det var stille før stormen.





Tyskerne ble fanget i Narvik havn fordi bare én av to tankere hadde nådd frem med drivstoff. M/T Jan Wellem kunne bare betjene to skip av gangen og de tyske jagerne ble derfor liggende lenger enn planlagt.

Mannskapet på den andre tankeren, M/T Kattegat, hadde senket skipet etter å ha blitt angrepet av det norske oppsynsfartøyet KV Nordkapp ved Ørnes dagen i forveien.





Den 13. april returnerte britene med en større flåtestyrke bestående av ni destroyere og slagskipet HMS Warspite, og senket Erich Geise og Diether von Roeder utenfor Narvik havn.

Tyskerne begynte å gå tom for ammunisjon og drivstoff, og de gjenværende jagerne trakk seg inn i Rombaksfjorden. Her ble fire av dem landsatt og senket av mannskapet for å unngå at de havnet i fiendens hender.





Mannskapet på Georg Thiele gav seg imidlertid ikke før det hadde torpedert HMS Eskimo, som fikk hele baugen sprengt bort av en torpedo. Hun ble reparert og deltok senere i det berømte Lofotraidet.

Britene senket også Herman Künne i Herjangen og Erich Koellner ved Kjeldebotn. Et Swordfish rekogniseringsfly gjorde slutt på den tyske ubåten U-64 ved Bjerkvik, og den tyske flåten var tilintetgjort.





Nærmere 30 krigsskip, lasteskip, patruljebåter, oppsynsbåter og slepebåter ble senket den 13. april 1940. De fleste av dem ble hevet og hogd, men de tyske jagerne ligger alle på havbunnen.

Kampene om Narvik var en britisk suksess, men ikke en seier. For tyskerne var tapet av samtlige ti jagere et alvorlig nederlag. Til sammen mistet 276 nordmenn, 316 tyskere og 188 briter livet.












Mange av vrakene i Narvik ligger relativt lett tilgjengelig inne i havnen, på behagelige dybder. Man trenger imidlertid båt for å komme ut til vrakene, og man må ikke glemme å få tillatelse fra havnevakta.





Det ligger åtte vrak i og rett utenfor Narvik havn, og like mange i Rombaksfjorden og Herjangen på andre siden av Ofotfjorden. I tillegg finnes det et spennende flyvrak i Harvikvatnet.

Som alltid er sikten best om vinteren, og mars/april pleier å være en flott tid for å besøke Narvik og se de fantastiske krigsvrakene.