Her er risikoen størst for fremmede arter
En kartlegging av over 150.000 skipsanløp i Norge viser at Oslofjorden og Vestlandet har høyest risiko for innførsel av fremmede marine arter.
Her er risikoen størst for fremmede arter
Foto: Rudolf Svensen/Artsdatabanken (CC BY-SA 4.0)
FREMMEDE ARTER

Her er risikoen størst for fremmede arter
En kartlegging av over 150.000 skipsanløp i Norge viser at Oslofjorden og Vestlandet har høyest risiko for innførsel av fremmede marine arter.
  4. desember 2023
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Den viktigste årsaken til innførsel av skadelige fremmede marine arter er via internasjonal skipstrafikk, skriver Miljødirektoratet.

Fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, Vestlandet og Rogaland har mellom 2.300 og 3.800 årlige anløp fra utlandet og blir i rapporten definert som områder med høy risiko for introduksjon av nye arter.

De øvrige fylkene har mindre enn 1.000 årlige anløp og defineres som områder med moderat til lav risiko. Rapporten er laget av Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

LES OGSÅ
Disse artene venter forskerne på


– Denne kartleggingen av norske skipsanløp gir oss verdifull kunnskap om hvilke havner langs norskekysten vi bør følge ekstra nøye med på, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Hun legger til at det fremover blir viktig å overvåke disse havnene, for å kunne sette inn tiltak tidlig for å hindre alvorlige konsekvenser av nye fremmede arter.

Fremmede arter fester seg på skrogene til skip eller skjuler seg i hulrom, og fraktes som blindpassasjerer til norske farvann. Begroing av skrog utgjør dermed trolig den største risikoen for innførsel av fremmede arter.

Vippetangen

Oslo havn er et av områdene med høyest risiko for innførsel av fremmede arter. Foto: Tore Sætre (CC BY-SA 4.0)


Havner med mye skipstrafikk er derfor gjerne de første som får innført nye fremmede arter. Dette kan ha stor negativ påvirkning på norske arter og naturtyper.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav(OSPAR) jobber med retningslinjer for å begrense problemet, som fortsatt utgjør en stor fare.

Tidligere har ballastvann bidratt til å spre fremmede arter, men dette blir nå regulert internasjonalt og det har gitt positive resultater.

Flere fremmede arter truer Oslofjorden


Totalt ble 157.641 skipsanløp til 143 norske havner fra oktober 2020 til november 2021 kartlagt. Ferskvannshavner og passasjertrafikk er utelatt.

Havner med mer enn 500 utenlandske anløp er kategorisert med svært høy risiko. Dette gjelder Fredrikstad, Oslo havn, Rafnes, Porsgrunn, Tananger og Mongstad.

Havner som har høy risiko er Drammen, Moss, Kragerø, Brevik, Larvik, Slagen, Horten, Kristiansand, Haugesund, Husøya, Kårstø, Breiviken, Stavanger, Egersund, Jøssingfjord, Sture, Bergen, Odda, Florø, Måløy, Ålesund, Elnesvågen, Averøya, Mo i Rana, Glomfjord og Narvik.

LES OGSÅ
Nye tiltak mot havnespy


Resultatene viser at kysten av Sør-Norge er særlig mottagelig for fremmede arter. Dette skyldes både antall skipsanløp og varmere vann, som er mer tilpasset flere arter.

Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks er fremmede arter som allerede finnes i norske farvann. For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne utvikle seg i Norge.

Negative konsekvenser av fremmede arter er at de kan fortrenge norske arter, okkupere arealer, konkurrere om næring og føre med seg sykdommer.

Over 40 fremmede marine arter


– De fremmede artene som allerede er etablert i Norge er dessverre bare toppen av isfjellet, og det er en betydelig risiko for at vi kan få mange flere, sier miljødirektør Hambro.

Rapporten vurderer risiko etter hvor sannsynlighet for invasjon og samlet negativ effekt på økologien.

De farligste artene er de som kommer fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann. Jo mer trafikk fra disse områdene, jo større blir risikoen for innførsler og etableringer.



Klimaendringene og varmere sjøtemperaturer gjør også at flere arter vil kunne etablere seg langs norskekysten i fremtiden. Eksempler på arter som er kommet med begroing på skip og/eller plattformer er havnespy og djeveltunge.

Rapporten peker på atdet er behov for en mer systematisk overvåkning og kartlegging av fremmede marine arter i Norge, både etablerte arter og arter som vi kan forvente kommer.

Fant invaderende japansk sjøpung


På bakgrunn av denne anbefalingen har Miljødirektoratet gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å teste ut metodikk og opplegg for å overvåke utsatte havner.

Overvåking er svært viktig for å kunne være tidlig inne med tiltak for å hindre konsekvenser av nye arter som kommer til Norge.



ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

Global Underwater Explorers tilbyr kurs for nybegynnere, erfarne dykkere og tekniske kurs for dyp dykking, grottedykking og dykking med rebreather. GUEs mål er å utvikle dine ferdigheter, effektive prosedyrer for problemløsning og gjøre deg til en bedre dykker.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • – Vi gjør service på alle ventiler

    Gass og Pusteservice i Drøbak er ikke bare et servicesenter for yrkesdykkere og dykkebransjen – de tar imot ventilsett og flasker fra alle dykkere. Kanskje det er på tide med litt vedlikehold?

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Vraksafari på Gulen Dykkesenter

    Drømmer du om å oppleve store vrak fra andre verdenskrig? I området ved munningen av Sognefjorden ligger det mye spennende – ikke gå glipp av muligheten i år!
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS