– Den store, tunge haifisken er nemlig helt ufarlig, står det i Havforsknings­instituttets brosjyre «Havets skumleste».

Selv om brugda er i slekt med haier, skater og andre bruskfisk, har den ikke den fryktinngytende tanngarden til mange andre haier.





Den vokser langsomt, men kan bli mer enn 13 meter lang og veie opptil 19 tonn.

Etter hvalhaien er brugda den største fiskearten på kloden. Den lever av plankton som den filtrerer fra vannet, og svømmer med den store munnen vidåpen når den spiser.

LES OGSÅ

Meld fra hvis du ser brugde

Gjellene fungerer både til å skaffe oksygen og mat, de danner fine gitter som siler de små byttedyrene fra vannet.

Siden brugda ofte opptrer i flokk nær overflaten, kan kanskje synet av snuter, ryggfinner og haler fra en flokk som bryter vannspeilet ha gitt opphav til forestillinger om sjøormen.





Det er også mye som tyder på at brugda har vært modell for noen av de «sjømonstrene» som ofte fantes på tidlige sjøkart.

Brugda blir forholdsvis seint kjønnsmoden og har lav formeringsevne. Eggene ruges ut inne i hunnen, som kan føde opptil seks unger.



Avkommet har en stor plommesekk med næring til å greie seg med den første tiden.

Leveren til brugda kan utgjøre så mye som en fjerdedel av kroppsvekten, og olje fra leveren og senere haifinnene har vært verdifulle.





Brugda svømmer vanligvis svært langsomt (mellom tre og fire km/t) og har tidlig vært utnyttet som ressurs.

Siden den er så lett fangbar og formeringsevnen er så lav, er brugda overbeskattet gjentatte ganger i historien.





Skriftlige kilder forteller om brugdefiske i Sunnhordland og Hordaland på 1770-tallet. Så sent som på 1960- og 1970-tallet var det et brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet.

I dette fiskeriet ble arten sterkt nedfisket. I dag regnes brugda som sårbar, og det drives ikke kommersielt fiske etter den.