Håkjerring er verdens største rovhai
La deg ikke lure av de søvnige bevegelsene! Håkjerringa er en glupsk rovhai som gjerne gir seg i kast med store byttedyr som sel og sjøfugl.
Foto: Hemming 1952 (CC BY 4.0)
Håkjerring er verdens største rovhai
La deg ikke lure av de søvnige bevegelsene! Håkjerringa er en glupsk rovhai som gjerne gir seg i kast med store byttedyr som sel og sjøfugl.
Men mens hvithaien er en meget hurtig og spenstig fisk, så er håkjerringa langsom og dvask, noe det latinske navnet henspeiler på: Somniosus microchephalus – «den søvnige, med lite hode».
Det er tatt flere individer på over 800 kilo, og trolig kan håkjerringa veie over et tonn. Illustrasjon: Jan Fekjan, Artsdatabanken (CC BY-SA 4.0)
Trass i tregheten klarer håkjerringa å fange torskefisk, sjøfugl og sel. Det er også funnet rester av hval, reinsdyr og hest i magen på håkjerringa. Trolig stammer restene fra druknede dyr.
Håkjerringa kunne nok vært i stand til å angripe mennesker, men det er ingen bekreftede historier om at den gjør det. Selv ikke dykkere som treffer på håkjerring under vann er blitt angrepet.
SE VIDEO
Denne haien blir over 400 år gammel
Håkjerring er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann, og fisket har lange tradisjoner i Norge. Håkjerringa har en meget stor lever som ble brukt til tran og som lampeolje.
Kjøttet er i utgangspunktet giftig og lite aktuelt som mat uten spesiell behandling. Det ble mest brukt til hundefôr og nødmat i dårlige tider.
Håkjerring har ofte en karakteristisk parasitt som henger ut fra øynene, hoppekrepsen Ommatokoita elongata. Gratispassasjeren svekker ganske sikkert synet, men er neppe noen alvorlig ulempe. Parasitten er selvlysende, og det kan tenkes at den lokker byttedyr til håkjerringa.
Islendingene har utviklet en delikatesse av fermentert og tørket håkjerring, men få andre priser fiskens gastronomiske egenskaper.
På 1700- og 1800-tallet foregikk fisket i mindre skala nær kysten, men senere måtte fiskerne dra lenger ut for å finne den.
De opplevde ofte store fangster i starten, påfulgt av rask nedgang etter få år med intensivt fiske i et område. Mange valgte å dra helt til Grønland for å opprettholde fiskeriet.
Fisket stanset i stor grad av seg selv på 1950-tallet, selv om enkelte holdt stand til ut på 1970-tallet.
LES OGSÅ
Ni spennende fakta om haier
Håkjerringfisket er trolig et tidlig eksempel på såkalt seriell utfisking, det vil si at man overfisker i et område og gradvis flytter fiskeriet til nye områder inntil fangstene går ned der også.
Selv om vi ikke har noen tall på bestandsstørrelsen, så er det liten tvil om at bestanden var sterkt redusert da fisket sluttet.
Håkjerringa lever vanligvis på 200–600 meters dyp, men er funnet helt ned til 2.200 meter. På vinterstid kan den påtreffes på grunt vann, der den livnærer seg på blant annet sel. Foto: NOAA Photo Library (CC-BY 2.0)
Etter femti år uten vesentlig fiske er det nå igjen vanlig å finne håkjerring både i norske fjorder og til havs.
Et vitenskapelig forsøksfiske viser igjen gode fangster på kort tid, men det er neppe noen stor høstbar bestand i våre farvann.
Håkjerring vokser tilsynelatende svært sakte og kan bli meget gamle, kanskje så mye som 200 år. Hunnene kan trolig være nærmere hundre år før de blir kjønnsmodne.
Veksten i bestanden etter at fisket opphørte er derfor trolig meget langsom.
 |
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
|
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
