Da menneskene befolket kysten og øyene i havet, ble det til en historie om dyr som forsvant, helt eller delvis.

Den kystnære hvalfangsten er et eksempel på en av de tidlige erfaringene våre forfedre gjorde med overbeskatning.

LES OGSÅ

NOAH vil verne vågehvalen

Fisket var rikt og eksisterte i hundrevis av år, først som fangst på mindre hval. Forutsigbare vandringer gjorde at hval kunne fanges på steder som gjerne fortsatt heter ”Kvalvik” og ”Kvalbukt”.

Senere ble det harpunert større hval, og etter hvert ble hvalbestandene langs Europas og Norges kyster sterkt redusert eller helt borte.

Derfor forsvinner torsken i Skagerrak

Et spektakulært eksempel på et kystnært overfiske fra vår egen tid har vi fra Newfoundland tidlig på 1990-tallet.

Verdens største fiskeri, på det som en gang var verdens største torskestamme, tok slutt fra én sesong til den neste. Mer enn 20 år senere har torskestammen ennå ikke blitt stor nok for et kommersielt fiske.

LES OGSÅ

– Turister gjør dem aggressive

I tropiske strøk har oppdrett av kongereke (scampi) overtatt store områder som tidligere besto av mangroveskog og våtmarker.

Dette er svært viktige leveområder for fisk og fugl. Mangroveskogen fungerer som brems og filter for avrenning fra land og som naturlig vern mot bølger og erosjon.

Alarmklokkene ringer for verdens haier

Rundt Middelhavet er lange kyststrekninger fullstendig omskapt. Der det en gang var strand eller skog er det nå mur og betong.

Det betyr tapte leveområder og et fattigere kystøkosystem.

LES OGSÅ

Forbud mot engangsplast

Mellom 10 og 25 millioner tonn plast tilføres havene årlig. Dette har direkte negative konsekvenser for dyr som spiser plasten og dør av forstoppelse.

Stormfugler som albatross og havhest er særlig utsatt; foreldrene mater ungene med flytende plastbiter de selv har oppfattet som mat.

Historisk enighet om plastforurensing

Plastikk som har endt opp i havet brekkes opp i mindre og mindre biter over tid – men den forsvinner ikke.

Biter av mikroplast fungerer som små magneter for miljøgifter som tas opp i marine dyr og konsentreres oppover i næringskjeden. Til slutt kan både mikroplast og miljøgifter havne på vårt middagsbord.



Havet er hjemmet til en rekke fantastiske dyrearter, med ulike livshistorier og adferd. Artene i havet påvirker hverandre i evig dynamikk mellom jeger og bytte.

Mennesket er og blir arten med størst påvirkningskraft. Vi har kunnskapen som skal til for å bevare, men uten bevisste valg og prioriteringer vinner vår tendens til å ødelegge. Husk det!