Glupsk rovdyr truer artsmangfoldet
Kongekrabben er en viktig inntektskilde i nord – men det altetende rovdyret truer også artsmangfoldet i Porsangerfjorden og andre fjorder i Finnmark.
Glupsk rovdyr truer artsmangfoldet
Kongekrabben er en viktig inntektskilde i nord – men det altetende rovdyret truer også artsmangfoldet i Porsangerfjorden og andre fjorder i Finnmark.
3. september 2024
Både skjell, kråkeboller, børstemark, slangestjerner, sjøstjerner, maneter, snegler, fisk og andre krepsdyr står på menyen – og den spiser til og med tang og tare.
LES OGSÅ
– Sprer seg raskere enn ventet
Størrelsen gjør at kongekrabben trenger mye mat, og den allsidige dietten gjør at nesten ingen dyregrupper er trygge og truer dermed artsmangfoldet.
Klørne er ikke bare mekaniske griperedskaper – de har avanserte sensorer som sender en strøm av informasjon til krabbens to hjerner og hjelper den å finne noe spiselig.
Kongekrabben hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble hentet fra det nordlige Stillehavet og satt ut i Murmansk-området på 1960-tallet.
Målet var å skape en levedyktig bestand som ville gi inntekter for fiskerne og mat til befolkningen – men kongekrabben holdt seg ikke i russisk farvann.
Ikke lov å ta krabbe i Porsangerfjorden
Snart la krabbene ut på vandring vestover, og dukket opp i Norge midt på 1970-tallet. Siden har de spredt seg til hele Finnmark og er funnet sør for Tromsø.
Ingen vet hvor langt sør kongekrabben vil vandre. Selv om det ser ut til at den foreløpig har stanset, mener forskere at den kan dukke opp i Trøndelag.
Kongekrabben gir viktige inntekter, men den er også en farlig innvandrer som er oppført på fremmedartslisten med «svært høy risiko».
Filmklippet er et utdrag fra dokumentaren «Conquerors – The Giant Crab of Kamchatka», produsert av ZED og ARTE France.