– Vannet langs kysten blir mørkere, det blir mindre lys tilgjengelig lenger nede i vannsøylen. Og det har en biologisk konsekvens, sier havforsker Lars-Johan Naustvoll.

Denne formørkingen av kystvannet gir mange følgefeil. For det første påvirker det planteplanktonet i fjordene. Planteplankton er, som planter flest, helt avhengig av sollyset.

Klimaendringene gir dårligere sikt

– Disse mikroalgene flyter ofte mellom 0 og 12 meters dyp. Men med redusert lysmengde i vannet, kan de bare vokse i et tynnere lag nærmere overflaten, sier Naustvoll.

– Dermed får planteplanktonet mindre areal å vokse i, og den totale biomassen vil kunne bli redusert, legger han til.



Mindre planteplankton betyr mindre mat til dyreplanktonet. Og mindre dyreplankton betyr mindre mat til fisken.

– Sånn fortsetter følgefeilen oppover i næringskjeden, sier havforskeren.

Når det blir mørkere nede i vannet, blir det også dårlige arbeidsbetingelser for fisk som bruker synet sitt for å finne mat – som torsken.

Havforskere roper varsku

– Da vil det vi kaller ikke-visuelle rovdyr, som maneter, få bedre konkurranseforhold. Maneter kan rett og slett få et fortrinn i forhold til fisk, sier Naustvoll.

– Å gå fra et fjordsystem som er fiskedominert til manetdominert har vi ikke lyst til, legger han til.

Det er flere grunner til at kystvannet har blitt mørkere de siste 20 årene. Mye av det handler om elver.

LES OGSÅ

Les alt om Fjordsøksmålet

– Det kommer blant annet mye organisk materiale, det vi før kalte humus, fra nedbørsfelt og landjord. Og så renner partiklene ned i bekken, videre i elva før de til slutt havner i sjøen, forteller Naustvoll.

Men sånn har det vel alltid vært, eller?

Jo, men klimaendringer endrer nedbørsmengder og nedbørsintensiteten. I tillegg har måten vi mennesker bruker arealene på land også spilt inn.

Vannet blir varmere, ferskere og brunere

– For å effektivisere landbruksområder har man flere steder redusert mengden kantvegetasjon, altså busker som vokser langs elver og bekker. Og de har jo fungert som naturligere barrierer for partikler og næringssalter, sier Naustvoll.

Over flere tiår ble også mange elveløp endret, spesielt på Østlandet. Elveleiene ble rettet ut, i stedet for at de svingte seg naturlig gjennom landskapet.

– Med det naturlige elveløpet kunne organisk materiale legge seg i svingene. Men da elvene ble rettet opp, ble det laget en «motorvei» ut i sjøen for organisk materiale, sier forskeren.

Lider sultedøden i Oslofjorden

Når det blir enda mer organisk materiale i vannet langs kysten, kan det påvirke oksygennivåene i fjordene.

Rett og slett fordi det organiske materialet synker ned på bunnen, der det brytes ned. Og den prosessen bruker oksygen.

– Da kan vi fort få overforbruk av oksygen nede i dypet, spesielt hvis det er snakk om en terskelfjord. Når vi overvåker fjorder, ser vi ofte at oksygennivåene er lavere på slutten av sesongen på høsten, sier Naustvoll.

Kan havet bære oss inn i fremtiden?

En fjord som ofte fikk besøk av forskere fra Havforskningsinstituttet, er Sandnesfjorden utenfor Risør. I en ny pilotstudie undersøker forskerne næringssalter, bakterier, algesamfunnet og dyreplankton i dette fjordsystemet.

– Vi ønsker en bedre forståelse for hvordan planktonsamfunnene blir påvirket i fjorder som blir mørkere, sier Naustvoll.



– Det er de innerste områdene som påvirkes først og mest. Men hvor langt ut i fjorden skjer påvirkningen? Det ønsker vi også å finne ut av, legger han til.

Forskerne publiserte de foreløpige resultatene fra pilotstudien i en rapport.