– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs norskekysten. Når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, forteller seniorforsker Philip James i en pressemelding fra Nofima.

Men det finnes håp for havbunnen: Tareskogen vokser tilbake hvis kråkebollene fjernes – og de kan skape en ny næring i Norge.





Å regenerere betyr å gjendanne noe som er skadet. Å bruke kråkeboller som hentes opp fra ødelagt tareskog i oppdrett kan betraktes som regenerativt havbruk, siden tareskogen vokser tilbake når kråkebollene fjernes.

Etter at kråkebollene har blitt hentet opp fra havbunnen blir de fôret opp for å forbedre størrelsen og kvaliteten på rognen, i landbaserte anlegg. Dette er noe Nofima har arbeidet med i over tjue år.

SE VIDEO

Kråkebollenes utrolige reise

– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollenes rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.

Kråkebollerogn er svært ettertraktet i mange land. Det fører til en svært høy kilopris på kråkebollerogn. Oppdrett av kråkeboller i Norge kan derfor bidra til høy verdiskapning.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

I tillegg mener mange at Norge trenger diversifisering av havbruk, både for å ha flere ben å stå på enn lakseoppdrett og for å møte klimaendringene gjennom lavtrofisk havbruk.

James har siden 2019 ledet prosjektet AquaVitae, og forsker på oppdrett av lavtrofiske arter. Dette er planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden, som makroalger, østers, sjøpølser og kråkeboller.

LES OGSÅ

Har du prøvd kråkeboller?

– Det har vært svært givende å lede et så stort prosjekt med samarbeidspartnere fra ulike disipliner og ulike land. Prosjektet har bidratt mye i utviklingen av lavtrofisk akvakultur i Atlanterhavsregionen, sier James.

Lavtrofiske arter kan være en del av fremtidens bærekraftige mat. Oppdrett av disse artene har et betydelig lavere karbonavtrykk enn de fleste andre typer matproduksjon, inkludert rødt kjøtt, kylling og fisk.





– Produksjon av lavtrofiske arter kan til og med kompensere for noe av karbonavtrykket fra annen matproduksjon, forteller James.

En del av AquaVitae-prosjektet har vært dedikert til å undersøke potensialet for oppdrett av kråkeboller hentet i naturen.



Nå har James fått midler fra det regionale forskningsfondet i Troms og Finnmark for å videre undersøke potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk.

I dette prosjektet samarbeider Nofima med blant annet Tarevoktere, en frivillig organisasjon som fjerner kråkeboller for å gjenopprette tareskoger.

Vil ha med Norge på dugnad

Frivillige grupper av dykkere fra Tarevoktere henter opp kråkeboller, for så å undersøke hvor effektivt tareskogen vokser tilbake etter at kråkebollene er fjernet.

Kråkebollene som blir hentet opp kan bli brukt i oppdrett, men ikke alle egner seg til dette. Derfor er det et annet mål i prosjektet finne ut hva disse kråkebollene kan brukes til.

LES OGSÅ

Knuser kråkeboller for klimaet

– Tidligere prosjekter har vist at tørkede og pulveriserte kråkeboller kan egne seg godt i gjødsel. Dette er noe av det prosjektet vil fokusere på, samt å utvikle metoder for fangst, høsting og transport av kråkebollene, sier James.

AquaVitae-prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020, Blue Bio Cofund og Regionalt forskningsfond (RFF) Troms og Finnmark.