Økt selvforsyning med nye marine arter?
Verden står overfor en energikrise og en matforsyningskrise. Heldigvis har vi langs Norges kyst et unikt utgangspunkt for å forebygge dette gjennom å dyrke «nye marine arter». Men det må satses for å realisere potensialet som ligger utenfor kysten vår.
Økt selvforsyning med nye marine arter?
Kan dyrking av marine arter som sjøpunger bidra til økt selvforsyning? Foto: Christian Skauge
KRONIKK

Økt selvforsyning med nye marine arter?
Verden står overfor en energikrise og en matforsyningskrise. Heldigvis har vi langs Norges kyst et unikt utgangspunkt for å forebygge dette gjennom å dyrke «nye marine arter». Men det må satses for å realisere potensialet som ligger utenfor kysten vår.
  Av Sanna Matsson (Møreforsking) og Lars Olav Sparboe (Akvaplan-niva)
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
I 1814 ble Maret Iversdotter fra Nordmøre stevnet for retten av naboen for å ha stjålet femten poteter som hun skal ha brukt til å koke suppe av.

209 år senere må en bonde i Rana kaste over 50 tonn poteter fordi de ikke er pene nok. En annen må grave ned 80 tonn gulrøtter fordi strømmen er for dyr for å lagre dem. Hvordan skal vi utvikle nye råvareindustrier i en tid hvor råvarene på ulike måter mister sin verdi?

Oppdrett for å redde havbunnen


En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at departementenes planer for Norge i krisetider ikke er tilfredsstillende. I dag kommer 2% av kaloriinntaket til verdens befolkning fra havet, og kun 1% fra akvakultur.

Det sier seg selv at verden må utvikle den marine produksjonen hvis vi skal møte behovet for råstoff og mat i fremtiden.

I Norge har vi verdens nest lengste kyst, som med den økonomiske sonen gir Norge seks ganger større sjøareal enn landareal. I tillegg har Norge en solid marin og maritim kompetanse fra olje, transport og lakseoppdrett.

Kan havet bære oss inn i fremtiden?


Det ligger altså til rette for å nå regjeringens mål om å høste mer proteiner fra havet og om å bli «verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring».

Det å dyrke «nye marine arter» som er uavhengig av importerte fôringredienser vil være med på å øke Norges matsikkerhet og selvbergingsgrad, samtidig som vi bidrar til FN sine bærekraftsmål.

Enkelt i teorien


Det finnes en mengde velegnede arter som kan dyrkes i norske farvann uten behov for hverken ekstra gjødsel, fôr, kjemikalier eller ferskvann. Blåskjell og sjøpung kan enkelt dyrkes gjennom å plassere tomme tau i sjøen som frittsvømmende dyrelarver naturlig slår seg ned på.

Hvert av disse dyrene filtrerer rundt hundre liter vann daglig, spiser de små partiklene og fungerer samtidig som biologiske filtre for forurensing fra menneskelig aktivitet.

Flekksteinbit – skummel delikatesse


Å dyrke tare kan også ha store fordeler for nærliggende marine økosystem, ved at taren tar opp løste næringsstoffer og CO2. På den måten motvirkes overgjødsling og klimagassutslippene i atmosfæren reduseres.

Råvaren som dyrkes frem kan brukes til det meste; tare er sunt og godt å spise, og med ytterligere utvikling kan den også benyttes til produksjon av bioplast og biodrivstoff.

Nye arter – et supplement til «gamle»


Tross den enorme økonomisk sjøsonen vår, er det kamp om sjøarealene. Fjord- og havområdene våre kan imidlertid også være egnet for samhandling mellom ulike havnæringer.

Dette kan være det å kombinere havvind og akvakultur, eller å dyrke flere ulike oppdrettsarter i samme område. Dette vil ikke bare gi bedre arealutnyttelse, men vil også bidra til en sirkulær økonomi av infrastruktur og avfallsstoffer.

Strandsnegler kan bli big business


Avfallsstoffer fra lakseoppdrett kan gi næring til nye marine arter som dyrkes i samme område. Disse kan igjen brukes som fôr for laks eller andre arter – i en nydelig miljøvennlig rundgang. Det finnes altså tilnærmet uendelige muligheter for hva vi kan trylle frem utenfor kysten vår.

Så hva skal til for å utnytte mer av det havet har å by på?

PODCAST
Må vi spise snegler, sjøpung og tare?


Det korte svaret er: Vi trenger mer kunnskap gjennom forskning og utvikling. Det er et krevende og langsiktig arbeid å jobbe seg fra idé til nye, fungerende kommersielle næringer. Det tar tid og det koster penger.

Før laks kunne bli kommersielt oppdrettet, tok det anslagsvis 30 år – og det krevde store investeringer både fra private aktører og statlig støttet forskning.

Jeg dykket i Maine-gulfen og så én fisk


I dag vet vi hvilken verdifull gevinst denne innsatsen ga til Norge og norske kystsamfunn. Men vi må heller ikke glemme at i løpet av de første 15–20 årene av laksesatsingen så var det mange av pionérene som tapte penger og måtte gi opp.

Dersom vi skal lykkes med å få tare, sjøpung og andre nye arter over i en lønnsom og kommersiell fase, er det avgjørende at vi tenker helhetlig og får på plass en overordnet nasjonal strategi hvor alle ledd i verdikjeden samarbeider – både næringsaktører, forvaltning, forskning og utdanning.



Nå gjelder det å investere rett for å skape verdier for fremtiden! Dyrking av nye marine arter kan blien viktig ressurs i fremtidens produksjon av mat, fôr og energi.

Når historien viser at verdien av en potet kan bli så høy at litt potet-nasking kan resultere i rettsak – ja da bør vi iallfall utvikle det potensialet som ligger i hittil uutnyttede marine arter.





ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Norges Dykkeforbund utdanner dykkere etter retningslinjene til CMAS, det internasjonale dykkeforbundet. Utdanningen skjer gjennom dykkeklubbene eller hos autoriserte dykkeskoler. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr også CMAS-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Spennede utdanning: Bli minedykker!

    Minedykkerkommandoen er spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre eksplosiver. Du kan søke selv om du ikke har avtjent førstegangstjenesten.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Bryggelys øker sikkerheten i havna

    En ny serie bryggelys fra Wee Marine AS skal øke sikkerheten i havneanlegg. Ett års utvikling ligger bak serien, som har fått navnet No1. Lysene er konstruert for å tåle store påkjenninger – og for å redde liv på mørke dager og kvelder.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS