Tøffelsneglen kom til Europa med importert østers fra Nord-Amerika i 1872, og den ble første gang funnet i Norge litt sør for Grimstad i 1958.

Arten er fortsatt relativt sjelden de fleste steder, men spredte individer har vært funnet ytterst i Oslofjorden, og langs Sørlandet til Rogaland.





Ifølge Havforskningsinstituttet ble det funnet tusenvis av dem ved Ula utenfor Larvik i 2012, og senere store populasjoner ved Hui i Vestfold.

En innsender på Dugnad for Havet rapporterte om funn av tøffelsnegl på stranden i Ålo i Søgne utenfor Kristiansand i 2021.

LES OGSÅ

Over 40 fremmede marine arter

Tøffelsneglen trives på hardbunn eller grov grusbunn. Ofte finner man dem i karakteristiske stabler, der de nederste er hunner og de øverste er hanner.

Sneglen, som heter Crepidula fornicata på latin, blir vanligvis 3–4 cm lang, men kan bli opptil 5 cm. Skallet er hvitaktig eller lyst rødbrunt med mørkere striper.





Hvis man finner tomme skall, ser man at de har en karakteristisk hvit plate under som dekker omtrent halvdelen av skallåpningen.

Tøffelsnegl finnes typisk fastsittende på blåskjell, østers, kamskjell eller stein fra strand­sonen og ned i den grunne sjøsonen, men kan også finnes dypere.



Når flere av dem samles på et skjell hemmes veksten til skjellet fordi de stikker av med mye av maten. Derfor kalles arten også for østerspest.

Tøffelsneglen er oppført på fremmedartslista som «lav risiko». Hold øynene åpne, så kanskje du ser den du også!