Sjøfjærbunn i Bunnefjorden
UV-fotografene Rune Edvin Haldorsen og Thomas Pettersen gjorde en spennende oppdagelse på Spermbanken i Bunnefjorden, og har meldt fra om et område med sjøfjærbunn.
Sjøfjærbunn i Bunnefjorden
UV-fotografene Rune Edvin Haldorsen og Thomas Pettersen gjorde en spennende oppdagelse på Spermbanken i Bunnefjorden, og har meldt fra om et område med sjøfjærbunn.
Av Dykking.no
Tro det eller ei – det er et helt ordentlig stedsnavn på en grunne omtrent 800 meter fra land utenfor Fjordvangen på Nesodden, i linje sørvest fra Storeflua.
LES OGSÅ
Spennende koraller på mudderbunn
Ifølge Akershus Amtstidende ble dette faktisk kåret til Norges morsomste stedsnavn i 2006. Merkelig nok dukker det ikke opp i Google Maps, men vises på sjøkartet over området.
Men tilbake til saken: Da de to dykket i området i august oppdaget de en stor forekomst av koralldyret liten piperenser (Virgularia mirabilis) som stod tett i tett på bunnen:
Funnet ble meldt inn som «mulig sjøfjærbunn» til Artsdatabanken, og nylig var de to dykkerne tilbake for å dokumentere stedet ytterligere.
De fikk tatt gode nærbilder, og de ble sendt inn til Artsdatabanken sammen med et ønske om å få fjernet «mulig» fra den første registreringen.
LES OGSÅ
Krever forbud mot bunntråling
Det var nemlig ikke tvil om at de hadde funnet en større forekomst av denne spesielle naturtypen – området var større enn de hadde dekket på to dykk.
– Området rundt Spermbanken i Bunnefjorden var ikke like dødt som jeg trodde, skriver Rune Edvin Haldorsen i et innlegg i Facebook-gruppen Marinbiologene.
Sjøfjærbunn regnes som en sårbar naturtype som spiller en viktig rolle ettersom sjøfjær og sjøpenner danner et tredimensjonalt habitat i områder som består av flat mudderbunn.
Dette gir gjemmesteder for småfisk og andre dyr, og bidrar derfor til økt biodiversitet, skriver Ask Sivsønn Gulden i en artikkel på Norskfisk.no.
LES OGSÅ
Fant koraller i Skjerstadfjorden
Det finnes over 200 arter sjøfjær og sjøpenner, og 13 lever i norske farvann. Utseendet varierer, men typisk består en koloni av en forgrenet stilk med polypper på sidegrenene.
Polyppene benyttes til næringsopptak ved å filtrere vannmassene. Noen arter, som vanlig sjøfjær (Pennatula phosphorea) er til og med selvlysende!
Den lille piperenseren når en lengde på ca. 60 centimeter, og finnes på bløtbunn fra 10–360 meters dyp langs hele kysten nord til Troms.
Stor piperenser (Funiculina quadrangularis) finnes også i Norge. Den kan bli opptil 2 meter lang og finnes helt ned til 2.000 meter.
Haldorsen forteller at det ikke bare var pipresenere som dukket opp på bløtbunnen i Bunnefjorden:
– Det var en festlig stor mengde med vanlig svømmekrabbe i området, og en masse strandkrabber på grunna, skriver han på Facebook.
Sjøfjærene forsvarer seg mot rovdyr som sjøstjerner og nakensnegler (og nysgjerrige dykkere) ved å trekke seg ned i mudderet, noe som kan skje imponerende raskt.
Selv helt innerst i Oslofjorden finner man altså et spennende marint liv. Og et dykk på spermbanken er jo morsomt å ha i loggboken!
Opprinnelig publisert 18.10.2024