Havmus (Chimaera monstrosa) er den eneste arten i havmusfamilien som finnes i norske farvann. Den er lett gjenkjennelig på sin spesielle form, vingeaktige brystfinner og praktfulle fargespill.

Kjært barn har som kjent mange navn, og den kalles også for hågylling, gullhå, havkatt, levremus og spælstrenghyse.





Havmusen lever vanligvis på 300–500 meters dyp langs kontinentalskråningene i Nordøst-Atlanteren, men kan også finnes inne i fjordene.

I vinterhalvåret kommer den av og til opp på grunnere vann på jakt etter mat. Dette gir dykkere en sjelden mulighet til å observere denne ellers dyptlevende arten på nært hold.





Havmusen har bruskskjelett, fastsittende overkjeve og store, permanente tannplater som brukes til å spise krepsdyr, muslinger og andre bunndyr.

Bevegelsene minner om skater, med rolige, glidende bevegelser ved hjelp av de store brystfinnene. Sidelinjeorganet forgrener seg over store deler av hodet, noe som gir fisken et ekstra eksotisk utseende.





Arten formerer seg ved indre befruktning, der hannen bruker et spesielt paringsorgan ved bukfinnene til å føre sperm inn i hunnen. En kølleformet utvekst på hodet hjelper til å holde hunnen fast under paringen.

Etter befruktning legger hunnen eggene sine i læraktige eggkapsler på grunt vann, ofte om våren eller sommeren. Eggene klekkes etter 9–12 måneder, og de nyklekte havmusene er da omtrent 10 cm lange.

LES OGSÅ

Pass opp for fjesingen

Havmusen har en ryggpigg med tilhørende giftkjertel, som kan forårsake smertefulle stikk ved berøring. Dykkere bør vise respekt og unngå å håndtere fisken.

Skulle man bli stukket, finnes det gamle råd om å smøre såret med væske fra havmusens øyne, men moderne førstehjelp anbefales.



For dykkere er møtet med havmus en sjelden og spennende opplevelse. Med sitt unike utseende gir havmusen et fascinerende innblikk i havets mangfold.

Kjente havmusplasser er blant annet Børsa utenfor Orkanger, ved Stjørdal i Trondheimsfjorden og Biskopshamn i Bergen.