Hypotesen til den internasjonale forskergruppen var at hummerreservatene ville bidra til en bredere sammensetning i alder og størrelse hos hummeren.

Fra før vet man at enkelte individer er særlig viktige for videreføringen av slekta, som for eksempel attraktive hanner med stor «knuser».

LES OGSÅ

Hummer vokser raskere i reservat

Store mengder data og måten forskningen har blitt gjennomført på, har gitt publikasjonen plass i Ecological Applications.

– Havforskningsinstituttet har jobbet med dette siden 2004 og gjennomført samme forskning i kontrollområder siden 2006. Det gir oss muligheten til å konkludere med stor sikkerhet, forteller forsker Even Moland.





Dyr som lever i havet opplever ekstremt variable miljøforhold. Ett år kan det være perfekte forhold for larver og yngel, mens det neste kan gi elendig overlevelse. Dermed blir det dårlig rekruttering.

For å kompensere for dette har mange arter utviklet lange livsløp med mange sjanser til formering. Store og gamle hummer er individer som har realisert en slik strategi.

LES OGSÅ

Her er hummeren fredet i Oslo

Det er også en av grunnene til at forskerne er opptatt av merking av individer:

– Et nyttig verktøy når vi ser på demografien, eller sammensetning og overlevelse hos en art, er individmerking og gjenfangster, forteller Moland.

Slike gjenfangster gir svært viktig informasjon om vekst og overlevelse. I mange tilfeller har det tatt flere år før en gammel kjenning har dukket opp i forskningsfisket.





Store individer er altså viktige fordi de er bærere av egenskaper som betinger overlevelse og produktivitet. Dessuten produserer store hunner uforholdsmessig mange egg. På den måten er de særlig viktig for kommende generasjoner.

Fiskerier har en tendens til å fjerne de største individene. Da endres bestandene i retning av flere yngre og mindre individer. Dette fenomenet kalles høstingsdrevet seleksjon, og går ut over produktiviteten til bestander.

– Forskningsartikkelen vår viser gjennom solid forskningsdesign at marine bevaringsområder kan bidra til å snu dette, sier Moland.



De omkringliggende områdene til marine bevaringsområder får også fordeler: Store individer kan «lekke» ut over grensen og gi tilskudd til fiskeriet.

Dette kalles også spillover-effekt, og fører til at flere velger å fiske helt inntil grensene av bevaringsområdene.

I tillegg vil den såkalte rekrutteringseffekten føre til at produksjon av egg og larver inne i bevaringsområdet blir fraktet ut med strømmen.