Den tyske ubåten U-864 ble senket utenfor Fedje i 1945 med 67 tonn kvikksølv om bord. Deler av dette ble spredd på havbunnen rundt vraket.

Hvert år tas det prøver av brosme og krabbe på vrakstedet for å undersøke om kvikksølvet kommer inn i næringskjeden. Nå er resultatene fra 2018 ferdig analysert, melder Havforskningsinstituttet.





Fant kvikksølv i krabbene

Forskere har sjekket innmaten i 21 krabber fra vrakstedet, og kunne fastslå at de inneholdt mer kvikksølv enn krabbe fanget andre steder.

– Det er mest sannsynlig såkalt metallisk kvikksølv fra havbunnen rundt ubåtvraket. Det er ikke farlige nivåer, men noe høyere enn tidligere, sier forsker Sylvia Frantzen.

Metallisk kvikksølv er mindre farlig for mennesker enn metykvikksølv, da det ikke tas opp i kretsløpet.

LES OGSÅ

Fedje-ubåten må heves!

Brosme over EU's grenseverdi

Tre av de 25 brosmene som ble fisket ved vraket hadde høyere kvikksølvnivå enn grenseverdien tillatt i EU.

– Nivåene er ikke uvanlig høye og skyldes trolig at brosmene var store, eldre invivider, sier Frantzen.

Frantzen understreker at kvikksølvet ikke stammer fra ubåtvraket, men er en del av den generelle forurensningen langs kysten. Dette kan forskerne fastslå ved å sjekke kvikksølvets sammensetning.





Kvikksølvinnholdet skal overvåkes

Overvåkingen av ubåtvaket fortsetter, men Havforskningsinstituttet er ikke veldig urolige over funnene. Det er likevel viktig å fange opp endringer og utelukke tilfeldig variasjon.

I krabbeklørne ble det også funnet høyere nivåer av metylkvikksølv enn tidligere. Nivåene er likevel ikke over de tillatte grenseverdiene, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.