Hummeren må beskyttes bedre!

Årets hummersesong er i gang, og det fiskes på en rekordlav bestand som har vært synkende siden 1945. Det er på tide at regelverket skjerpes, og at det settes en effektiv stopper for det ulovlige fisket.

KRONIKK

   

MILJØ



Hummeren må beskyttes bedre!

Årets hummersesong er i gang, og det fiskes på en rekordlav bestand som har vært synkende siden 1945. Det er på tide at regelverket skjerpes, og at det settes en effektiv stopper for det ulovlige fisket.

  8. november 2019
  Stein Johan Warland, styremedlem i Naturvernforbundet i Rogaland
Noen ganger kan det være vanskelig å peke på en enkelt årsak til at en art går tilbake, som en ser med det rekordlave hummerfisket i år, og ofte er bildet sammensatt.

For hummerens del er det derimot enkelt; det er ikke stigende havtemperaturer eller endringer i økosystemet som årsaken til at den sliter, men et altfor sterkt fiskepress over altfor lang tid. Det er altså måten vi har forvaltet hummeren på som har ført til den sørgelige tilstanden hummerbestanden nå er i.



Det er ikke stigende havtemperaturer eller endringer i økosystemet som årsaken til at den sliter, men et altfor sterkt fiskepress over altfor lang tid, skriver kronikkforfatteren.


Overfiske er årsaken

Det er opprettet 40 reservater der hummeren er totalfredet hele året, og utviklingen av hummerbestanden inne i reservatene viser med all tydelighet at det er fisket som hindrer bestanden i å bygge seg opp igjen.

I et hummerreservat i Tvedestrand ble bestanden doblet på fire år, og man ser en lignende utvikling i de andre hummerreservatene. Ikke bare blir det flere hummere, men andelen store individer øker også. Disse er spesielt viktige for rekrutteringen da en hummer på 40 cm produserer 40 000 egg, mens en på 25 cm kun produserer 7 000.

Store hanner er også viktige da de er i stand til å befrukte flere egg og kan gi hunnene den beskyttelsen de trenger i forbindelse med paring og skallskifte.

Tallenes tale er krystallklar, hvis vi vil ha mer hummer må vi gjøre noe med måten vi forvalter den på.




Kronikkforfatteren mener at det bør opprettes flere hummerreservater. Du kan zoome inn på kartet for å se litt over 40 hummerreservatene fom finnes i detalj, eller zoome ut for å få se den geografiske fordelingen.


Hummerens livssyklus

Hummeren starter livet som en liten larve som driver med havstrømmene. Etter ca. fire uker vil den søke mot bunnen, og yngelen, som den kalles i dette stadiet, vil finne seg et trygt gjemmested. Hummeren går nå i dekning i noen år, men når den blir større og mindre utsatt for å bli jaktbytte, vil den være mer frempå.

Hummeren blir kjønnsmoden når den er mellom 5 og 13 år gammel, og den er svært stedbunden når den først har funnet seg et egnet leveområde. Hunnene bærer de befruktede eggene under halen i omtrent et år før de klekkes. Hummeren kan bli svært gammel, man antar at den kan bli opp mot 70 år.

Utviklingen i hummerbestanden

Hummerbestanden har sunket kraftig siden 1945. På 1950-tallet måtte man i gjennomsnitt sette fem teiner for å få en hummer, mens man i dag må sette tolv.

Nedgangen i hummerbestanden vises også i hvor mye hummer som har blitt tatt opp i ulike år. I 1932 ble det tatt 1300 tonn, i 1960 hadde fangsten sunket til 790 tonn, og siden 1987 har det årlige uttaket ligget på mellom 30 og 60 tonn (49 tonn i 2018).

Tiltak for å styrke bestanden har ikke hatt ønsket effekt, og årets lave bestand er en indikasjon på at trenden ikke vil snu med dagens regelverk.



En dykker slipper ut en ulovlig hummer som ble funnet i en samleruse utenfor Drøbak, godt utenfor hummersesongen.


Faktorer som påvirker bestanden

Mange faktorer påvirker hummerbestanden; både fangst, temperatur, hvor mange larver som produseres og hvor mange av dem som overlever vil ha betydning.

Hvor mange larver kommer seg gjennom den første og kritiske fasen i livet, avgjøres av faktorer som vi ikke kan gjøre så mye med. Men hvor mange som produseres og hvor mye voksen hummer som overlever fra et år til det neste – det kan vi påvirke.

Svært mange ulovlige teiner

Holdningene som altfor mange fritidsfiskere har i forhold til regelverket er et sorgens kapittel, og andelen hummer som tas ulovlig er skammelig høy. Bare to uker ut i årets sesong var det blitt beslaglagt 1 600 ulovlige teiner, og det er halvparten av alle som ble kontrollert.

I tillegg tas hummer ofte som bifangst utenfor sesongen, og sjansen for å bli tatt er dessverre minimal da ulovlige fiskeredskaper naturlig nok er umerkede slik at eieren vanskelig kan oppspores.

Regelverket er klart og lett forståelig for alle, så ulovlig satte teiner skyldes ikke uvitenhet. Det er nedslående at så mange gir blaffen, og det viser at kjennskap til regelverket og holdningskampanjer ikke er tilstrekkelig.



Det ulovlige fisket etter hummer må stoppes, og maksimumsmålet på 32 centimeter bør gjelde langs hele kysten. Stor hummer gir et betydelig bidrag til bestanden.


Hva gjør vi nå?

Regelverket er blitt skjerpet de siste årene, for eksempel ved at det er innført et maksimumsmål på 32 cm fra Lindesnes og østover til svenskegrensen. Det er tatt noen steg i riktig retning, men den fortsatt negative utviklingen i bestanden tyder på at fiskepresset fortsatt er for sterkt.

Regelverket bør endres slik at maksimumsmålet på 32 cm gjelder langs hele kysten. Vi vet at stor hummer av begge kjønn gir et betydelig større bidrag til bestanden enn mindre individer, og de bør derfor slippes ut igjen.

Det bør opprettes flere hummerreservater. Reservatene vil fungere som fristeder for hummeren, og en større hummertetthet der vil øke rekrutteringen av hummer også utenfor vernesonene.

Det ulovlige fisket er betydelig og må stoppes. Det er svært viktig at det bevilges nok midler til at det kan gjennomføres effektivt oppsyn, etterforskning og straffeforfølgelse av personer som fisker ulovlig.

Hummerfisket må være bærekraftig. Det vil si at fisket ikke skal påvirke bestanden negativt.


Kronikken er gjengitt med tillatelse fra Stein Johan Warland. Den ble først publisert på www.rogaland-naturvern.no 31. oktober 2019.

ANNONSE

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.

ANNONSE:

logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo

 


© 2019 Forlaget Dykking AS
facebook_page_plugin
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler. Ved å besøke siden godkjenner du våre vilkår.