Vi feirer børstemarkens dag
Til og med en av havets mest ignorerte skapninger, børstemarken, har sin egen dag. Disse ormene er mer spennende enn du tror – og dagen er opprettet til ære for en norsk marinbiolog.
Amblyosyllis-børstemark. Foto: Arne Nygren (CC-BY-SA-NC)
Vi feirer børstemarkens dag
Til og med en av havets mest ignorerte skapninger, børstemarken, har sin egen dag. Disse ormene er mer spennende enn du tror – og dagen er opprettet til ære for en norsk marinbiolog.
1. juli 2022
Den internasjonale børstemarkdagen ble opprettet av National Museum of Natural History i 2015 for å hedre den norske marinbiologen Kristian Fauchald.
Hvis du stifter bekjentskap med en Fireworm brenner det kraftig i lange tider.
Kristian Fauchald (1935–2015) var en av verdens ledende autoriteter på børstemark. Han navnga tre forskjellige familier, 34 slekter og nesten 300 arter – og i tillegg er hele 36 arter oppkalt etter ham.
Fauchald studerte marinbiologi ved Universitetet i Bergen, og begynte på sin doktorgrad i California i 1965.
Han også en av grunnleggerne av World Register of Marine Species (WoRMS). Dagen feires av marinbiologer og taksonomer over hele verden.
Minidokumentar om børstemark:
Den fryktinngytende Bobbit-ormen kan bli hele tre meter lang og lever av å fange fisk. Video: True Facts/YouTube
Det finnes omkring 10.000 arter børstemark beskrevet av vitenskapen, og nye arter legges til på listen nesten daglig.
De fleste børstemarkene lever i havet, men det finnes også børstemark i elver og innsjøer. Størrelsen varierer fra noen millimeter til over tre meter. I Norge har vi drøyt 700 arter.
Den tyske zoologen Ernst Haeckel er kjent for sine fantastiske plansjer, og han tegnet naturligvis også børsteormer.
Dykkere treffer på noen få arter her hjemme, og noen fler i tropiske farvann. Hos oss finnes blant annet gullmus, fjæremark, nereider, skjellrygger, bladrygger, terebellider, kalkrørsormer og skjeggbærere.
De fleste artene av børstemark lever nede i bunnsedimentene, der de bidrar til stoffomsetning og fungerer som næring for en rekke arter, mens andre bygger rør av kalk.
Tar man en sedimentprøve av havbunnen er ofte børstemarkene den mest tallrike dyregruppen man finner.
Den vakre påfuglmarken finnes ofte på vrak og i bratte vegger, og er vanlig lang store deler av kysten.
Interessante fakta:
- Pompeii-børstemarken (Alvinella pompejana) lever ved hydrotermiske skorsteiner i Stillehavet, og kan tolerere ekstremt høye temperaturer.
- Lamellibrachia luymesi er et av de lengstlevende dyrene i verden. Den kan bli 250 år gammel og over tre meter lang.
- En børstemark har blitt funnet i bunnen av Challenger-dypet i Marianergropen, på imponerende 10.903 meters dyp.
- Hunnene hos Zombie-børstemarken (Osedax sp.) har hundrevis av mikroskopiske hanner inne i kroppen. Dette gjør reproduksjonen enklere.
- Arten Hesiocaeca methanicola kan overleve uten oksygen i 96 timer. Dette gjør den i stand til å leve på metanis på store havdyp.
Kilde: www.apemltd.co.uk
Christmas Tree Worm er et kjent og kjært syn i tropiske strøk. Kjenner du den igjen fra Avatar-filmen?
En av grunnene til at børstemarkene er en så variert dyregruppe er at de er svært motstandsdyktige og tåler mye.
De har overlevd fem masseutryddelser og har eksistert i over 500 millioner år.
Ikke alle synes børstemark er like spennende, men når man begynner å se nærmere etter er mange av dem svært vakre og intrikate, og er gode fotomotiver.
De spiller en nøkkelrolle i naturen, og var også inspirasjonen til noen av de fantastiske plantene på planeten Pandora i Avatar-filmen.
Du kan lese mer om børstemark på Wikipedia og i Store Norske Leksikon.
Opprinnelig publisert 01.07.2020
