Tenk på en art du aldri har hørt om
Vi kan ikke bevare alle arter, så hvorfor er det så viktig å prøve? Selv arter du ikke har hørt om er viktige, skriver seniorforskenere Trine Bekkby og Susi Schneider fra NIVA i denne kronikken.
Tenk på en art du aldri har hørt om
BIOLOGISK MANGFOLD

Tenk på en art du aldri har hørt om
Vi kan ikke bevare alle arter, så hvorfor er det så viktig å prøve? Selv arter du ikke har hørt om er viktige, skriver seniorforskenere Trine Bekkby og Susi Schneider fra NIVA i denne kronikken.
  22. mai 2021, av Trine Bekkby og Susi Schneider, NIVA
☒   ANNONSE:
22. mai er den internasjonale dagen for biologisk mangfold, og det er tid for å tenke litt ekstra over det mangfoldet av liv som finnes overalt rundt oss, i vannet, på landjorda, og i lufta.

Men hva skal vi egentlig tenke på når vi snakker om biologisk mangfold? Enkeltarter som torsken, sukkertaren, eller den vesle ferskvannsalgen, er greit nok; vi ser dem jo, kan studere dem, forske på dem, og følge dem over tid.

Men mangfoldet, hva er det? Og hvorfor skal vi ta vare på det?

LES OGSÅ: Vannet blir varmere, ferskere og brunere


Stadig mindre uberørt natur


Det korte svaret er at vi bør bry oss fordi biologisk mangfold angår oss alle. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) påpeker at tapet av naturmangfold akselererer.

Stadig flere arter er truet av utryddelse, og det genetiske mangfoldet endres av vår menneskelige aktivitet. Arealer med uberørt natur reduseres kontinuerlig.

Å bevare biologisk mangfold beskrives som en av de store globale utfordringene både for miljø og mennesker.

Tareskog

Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs norskekysten og utgjør viktige økosystemer. Foto: Christian Skauge


I Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er vi mest opptatt av vann. Ta for eksempel kystvann. Her er tangsamfunn under press og vi ser tydelig en oppsplitting og tap av natur, med påfølgende nedgang i biologisk mangfold.

Dette tapet kommer snikende, bit for bit, uten av vi merker det så godt, og vipps, så er plutselig kystsonen slik vi kjenner den borte.

Art etter art reduserer vi biomangfoldet, til vi til slutt ikke har nok igjen til å ha robuste økosystemer.

En art du aldri har hørt om


I dag er også dagen for å skjenke en tanke til en art du kanskje aldri har hørt om. La oss snakke om nordlandsglattkrans (Tolypella normaniana), en liten kransalgeart som kun finnes i Norge.

Kransalger leverer økosystemtjenester som lagring av karbon og næringssalter, og utgjør viktige levesteder for mange organismer.

Mange kransalgearter er på rødlista for arter, fordi de er sjeldne og leveområdet deres er truet av overgjødsling, forsuring, masseutfyllinger og mye annet.

Kransalge

Nordlandsglattkrans er en alge som kun finnes i Norge. Foto: Anders Langangen


Biologisk mangfold er alt, fra gener til arter til naturtyper, fra cyanobakterier og kransalger, til muslinger, tareskog og kysttorsk.

Enkeltarter forsvinner kanskje akkurat nå. Slik har det alltid vært, og slik kommer det også til å bli. Det er normalt. Naturen er i stadig forandring, og vi kommer aldri til å kunne bevare dagens biologiske mangfold uforandret.

Men forandringene som skjer nå, skjer mye raskere enn de har gjort tidligere, og tapet av biomangfold akselererer.

Vi må la nye arter få utvikle seg


Vi må samtidig passe på at nye arter får lov å utvikle seg – selv om det kanskje tar flere hundre år før det blir til en «egen» art.

Nye arter kan dannes overalt, men det skjer gjerne i litt «rare» eller «ekstreme» økosystemer. Derfor er det ekstra viktig å tenke store og lange tanker, og passe på at helheten, mangfoldet, ikke blir herjet for mye med.



På en måte handler bevaring av biologisk mangold om å minimere risiko; risikoen for dramatiske endringer i økosystemer er mindre om det finnes flere arter.

For å klare denne bokstavelig talt livsviktige jobben, er det avgjørende med solid kunnskap om effektene av endringer, som klimaendringer, på biologisk mangfold.


Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatterne Trine Bekkby (seniorforsker) og Susi Schneider (seniorforsker) fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Den ble først publisert på forskersonen.no den 22. mai 2021.


ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Reise: Dusinet fullt i Rødehavet

    DykkeBazaar tilbyr nå i samarbeid med Aggressor Fleet en fantastisk reise: Dykkeplanen er en nesten usannsynlig ønskeliste med de beste vrakene i Rødehavet.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis webinar om nattdykking

    Vil du komme i gang med nattdykking eller lære mer om emnet? Frivannsliv holder gratis webinar og forteller om anbefalt utstyr, ulike lyktmodeller, nattjakt og mye mer.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS