– Vraket kompliserer innseilingen til et verksted. Det er alltid en risiko for større båter som skal inn og ut, fordi de kan treffe vraket. I tillegg forhindrer vraket en videre utvikling av næring i området.

Det sier havnesjefen i Vågan kommune, Ole Osland, til NRK, som omtalte saken først.





D/S Hamburg ble bygd i 1911, og er dermed automastisk fredet i henhold til Kulturminnelovens kapittel IV § 14, som omhandler skipsfunn og fartøyvern.

– Jeg har forståelse for å bevare kulturminner, men hvor mye kulturverdi er det i en gammel båt som produserte fisk, sier Osland til NRK.

LES OGSÅ

Nå er det 80 år siden Lofotraidet

Han møter motbør fra både arkeolog i Nordland fylkeskommune Tor-Kristian Storvik og marinarkeolog Stephen Wickler ved Tromsø universitetsmuseum.

– Dette er et av få vrak i Lofoten. Og det er mer enn bare et skipsvrak, det er et håndfast bevis fra Operation Claymore, sier Wickler til NRK.





Wickler mener man heller bør se på vraket som en turistattraksjon, en ressurs i stedet for et problem. Havnesjefen i Svolvær er ikke overraskende uenig i dette:

– Skroget er i full forvitring. Det har blitt antydet at å slå sammen vrakrestene er en måte å få fjernet vraket på. Man får da beholdt det som en «skipskirkegård», sier Osland.





D/S Hamburg ble bygd som D/S Emir ved verftet Bremer Vulcan i Tyskland, Den opprinnelige eieren var Deutsche Ost-Afrika Linie i Hamburg.

Det 128 meter lange skipet hadde opprinnelig en tonnasje på 5.470 BRT. I 1921 ble hun kjøpt av Rankin, Gilmour & Co. i Liverpool, og fikk navnet D/S Sunheath.



Norddeutscher Lloyd overtok skipet i 1927, og gav henne navnet D/S Ilmar. I 1939 ble hun bygd om til et fryseskip på 6.136 BRT.

Da krigen brøt ut ble skipet overtatt av tyske myndigheter som D/S Hamburg.

Det vil være trist for dykkerne i Lofoten om vraket blir fjernet eller slått sammen – D/S Hamburg er et populært og enkelt vrakdykk.

Kilde: NRK