Har spredd seg til fem kontinenter
Den haiket, bunnslo og vant. Den lille strandkrabben er en av verdens mest beryktede invasjonsarter, og har erobret havbunnen nesten jorden rundt.
Har spredd seg til fem kontinenter
Strandkrabben er en beryktet invasjonsart. Foto: Christian Skauge
FREMMEDE ARTER

Har spredd seg til fem kontinenter
Den haiket, bunnslo og vant. Den lille strandkrabben er en av verdens mest beryktede invasjonsarter, og har erobret havbunnen nesten jorden rundt.
  Av Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
STØTTEANNONSE:
Støtt Ukraina
STØTTEANNONSE:
Støtt Ukraina
«Veni, vidi, vici.»

«Jeg kom, jeg så, jeg vant.»

Sitatet tilhører Julius Cæsar – antikkens store erobrer.

Men i havet kunne sitatet like gjerne kommet fra strandkrabben. Du vet, den lille krabben i fjæresteinene som barn fisker om sommeren.

Strandkrabbe

Ved hjelp av skip har strandkrabben kommet seg til nye områder. Foto: Christian Skauge


Haiket med ballastvann


– Vår europeiske strandkrabbe er en av verdens mest beryktede invasjonsarter. Den er en skikkelig tøffing, sier havforsker Gro van der Meeren.

Ved hjelp av ballasttanker har den lille krabben haiket fra Europa til Nord-Amerika, Sør-Amerika, Sør-Afrika, sørkysten av Australia og til og med Japan.

LES OGSÅ
Første funn av asiatisk strandkrabbe


Strandkrabbens første invasjon fant sted i 1817 da den kom til kysten sør for Chesapeake Bay i USA. Hvordan den kom seg over Atlanterhavet, er det egentlig ingen som vet.

Så tok det drøye 150 år før havets Cæsar fortsatte erobringen. De fleste strandkrabbe-invasjonene skjedde på 1970- og 80-tallet, og det skyldes et spesielt sammentreff.

Strandkrabbe

God kamuflasje og gode skjulesteder er lurt når du skal erobre nye områder. Da er en sandbunn god å ha. Foto: Christian Skauge


For det første var det ikke like strenge regler for ballastvann på den tiden. Vannet ble dumpet ukontrollert hvor som helst.

For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.

LES OGSÅ
Ikke brekk av klørne på krabber


– Så de fikk haik med skipene og rakk å komme ut av tankene i tide til å bunnslå på sine nye landområder, sier van der Meeren.

Som med Cæsar og andre erobrere, har også strandkrabbene kommet over havet i bølger.

– Ved å se på genene til strandkrabbene på nordøstkysten av USA og østkysten av Canada, ser vi at det har vært to forskjellige invasjonsbølger, sier van der Meeren.

Kart

Strandkrabben har spredt seg til fem kontinenter. Kart: NEMESIS portal for invasjonsarter


Vant kampen om maten


Når strandkrabben først har kommet til et sted, så blir den værende. Det har vist seg å være vanskelig å bli kvitt den nye okkupanten.

– I Australia har de prøvd å utrydde den, men de har bare klart å få ned antallet. Strandkrabben lever der fortsatt, sier van der Meeren.

Strandkrabbe

Strandkrabben liker seg best på grunt vann og gjerne i tidevannssonen. Foto: Christian Skauge


Som alltid med invaderende arter, er det mange negative konsekvenser for det opprinnelige økosystemet. Og det er ikke noe unntak med strandkrabben.

– Den stokker om på styrkeforholdene der den kommer, sier van der Meeren.

– Og den er blitt mye større enn den er her i Norge fordi den har fått tilgang på mer mat, legger hun til.

En av verdens verste arter


Når arter kommer til nye områder, betyr ikke det at de er invaderende arter. Forskerne skiller mellom invasjonsarter og migranter.

Arter som har kommet til et nytt sted ved hjelp av mennesker, er invasjonsarter.

Strandkrabber fikk hjelp av menneskenes ballasttanker, mens kongekrabben kom til vår del av verden da russerne satte den ut nær Norskekysten.



Snøkrabben, som finnes i Barentshavet, er derimot ikke en invasjonsart.

– Den har gått selv. Miljøendringer gjør at noen finner nye steder der de trives. De følger maten. De kaller vi for migranter, sier van ser Meeren.



Kart

I Norge er strandkrabben utbredt langs nesten hele kysten. Kart: Artsdatabanken




Opprinnelig publisert 07.07.2022



STØTTEANNONSE:
Støtt Ukraina
STØTTEANNONSE:
Støtt Ukraina

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Søndagsdykk på Storsand

    Dykkesugen? Da kan du bli med Oslofjorden Dykkesenter til Storsand på Hurumlandet søndag 4. desember! Det er en av de fineste dykkeplassene i fjorden, og passer for alle.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Nord-Sulawesi – et dykkeparadis

    Indonesia er verdenskjent for sitt unike marine liv, og for mange står Lembeh Strait, Bunaken nasjonalpark og Bangka Island øverst på listen. Critters@Lembeh og Murex gir deg den ultimate dykkereisen – Passport to Paradise.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS