Hvordan sover dyrene i havet?
De dupper i bølgene, legger seg ned på bunnen eller slukker halvparten av hjernen. Dyrene i havet hviler på ulike måter.
Hvordan sover dyrene i havet?
MARINBIOLOGI

Hvordan sover dyrene i havet?
De dupper i bølgene, legger seg ned på bunnen eller slukker halvparten av hjernen. Dyrene i havet hviler på ulike måter.
  Av Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Du kjenner nok følelsen. Øyelokkene blir tyngre og tyngre, og til slutt bare siger de igjen. Det er på tide å komme seg i seng.

Men hva gjør dyrene i havet når det er leggetid? I likhet med oss andre pattedyr, må også hvalene hvile. Men de gjør det på forskjellige måter.

Delfiner



– Noen delfinarter slukker halvparten av hjernen om gangen, og kan på den måten erstatte søvn, forklarer hvalforsker Nils Øien.

Når det gjelder de større hvalene er det mye som tyder på at de tar seg en blund mens de ligger og dupper i overflaten. De tar seg rett og slett en duppende dupp.

– Under hvalmerkingstoktet vårt i Barentshavet høsten 2018 så vi en flokk med seks-syv knølhvaler som lå på rekke og rad i overflaten og bare duppet, sier hvalforskeren.

– De sov ikke så veldig lenge, men de tar nok noen sånne pauser innimellom.





Selene har flere måter de kan ta seg en hvil på når de blir trøtte. De har tross alt sovemuligheter både i vann og på land.

– Noen pelsseler og elefantselene tilbringer månedsvis i åpent farvann. Da er de nødt til å sove i åpent hav, forteller selforsker Arne Bjørge.

Når de de tar seg en blund på havet, står de ofte loddrett i vannet med bare snuten over overflaten. Litt som en flaske som flyter i vannet. Derfor blir den teknikken ofte kalt for «bottling behaviour».

– De kan også synke langsomt nedover i vannet før de med jevne mellomrom og med rolige bevegelser stiger til overflaten for å trekke pusten, sier selforskeren.

Steinkobbe

Steinkobbene trenger ikke stor plass når de skal slappe av på land. Foto: Carla Freitas Brandt, Havforskningsinstituttet


I likhet med hvalene, kan også nordlig pelssel slukke en hjernehalvdel om gangen. Dette er trolig en utbredt måte å sove på blant pattedyr som sover i vannet.

– Andre selarter, som steinkobbe, legger seg regelmessig på land og sover. Da sover begge hjernehalvdelene samtidig, sier Bjørge.

Når haiene har hatt en lang dag, sover de ikke som oss mennesker. I stedet har de aktive og avslappende perioder.

– Noen haier må svømme konstant for å puste, sier haiforsker Claudia Junge.

Håbrannen er en hvileløs jeger


Håbrann er en slik «konstant svømmer». Den bruker sin egen bevegelse fremover til å få oksygenholdig vann inn i munnen og gjennom kroppen.

– Dette må den også gjøre når den slapper av, sier haiforskeren.

Der finnes også haier som ikke trenger å bevege seg for å få i seg oksygen. Småflekket rødhai klarer å ventilere gjellene ved å heve og senke gulvet i munnhulen.

LES OGSÅ
Si fra hvis du ser brugde


– Det gjør at de kan være stasjonære i lange perioder. Da hviler de ofte på havbunnen, der det er sterke strømmer som får vannet til å strømme over gjellene, sier Junge.

– Mange av disse haiene slapper tilsynelatende av store deler av dagen, legger hun til.

Kan blekkspruter drømme?


Blekksprutene har også behov for å roe ned innimellom, men de sover bare i korte perioder.

– Søvnen deres veksler mellom veldig korte perioder med REM-søvn og rolig søvn, forteller havforsker Gro van der Meeren.

REM-søvn er en lett søvnfase som kjennetegnes av raske øyebevegelser. Det er den enkleste søvnen å våkne fra.

Blekksprutene er bleke og øynene har svært smale pupille-åpninger under den rolige søvnen. Men under REM-søvnen er det mer action.





– Da beveger øynene seg, sugekopper trekker seg ut og sammen, det samme gjør musklene og fargen endrer seg i bølger over kroppen, sier forskeren.

Denne aktive REM-søvnen varer mindre enn ett minutt. Så overtar den rolige søvnen i en halvtimes tid før det er tid for en ny REM-periode.

– Hos oss mennesker er det REM-søvnen som er fylt med drømmer. Det er ingen seriøse forskere som tillegger blekkspruter samme type drømmer som oss, men det er neppe tvil om at blekksprutene også bruker søvnen til å filtrere og rydde i nerveimpulser og inntrykk, sier van der Meeren.

Bergnebben har innebygd kompass


Leppefiskene er som oss: De sover om natten.

– I god tid før solnedgang roer de ned aktivitetsnivået, og om natten finner de et egnet sted på bunnen for å sove. Og der blir de til det har vært lyst en stund morgenen etter, sier leppefiskforsker Anne Berit Skiftesvik.

Når vannet blir kaldere sent på høsten, trekker leppefiskene dypere til steder som har mer stabile temperaturer, som bergsprekker eller andre gjemmesteder. Der overvintrer de.

– De er ikke i dyp dvale, men de er inaktive. Leppefiskene spiser uansett ikke når det er kaldt, så det er ikke nødvendig for dem å lete etter mat på vinterstid, sier Skiftesvik.



En gang da forskerne testet ut ulike lys på leppefisk i et oppdrettsanlegg, så de noe pussig. Da de endret lyset fra hvitt til rødt, kom store mengder fisk til overflaten. De fløt rundt – mange av dem på siden.

I etterkant har forskerne funnet ut hvilke fargespekter leppefiskene ser, og de kan ikke se rødt.

– Fiskene i karet som fikk rødt lys trodde at det var natt og hadde rett og slett sovnet, sier forskeren.





ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

Scuba Schools International tilbyr kurs fra begynnernivå til instruktør. De har også et bredt utvalg av emnekurs og videregående kurs som rebreatherdykking og extended range. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr SSI-kurs.


Annonsørinnhold:

  • På tide med service på utstyret?

    Mange tror at Gass og Pusteservice er et servicesenter bare for bransjen, men her kan man også levere inn ventiler og flasker enkeltvis til service.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Nord-Sulawesi – et dykkeparadis

    Indonesia er verdenskjent for sitt unike marine liv, og for mange står Lembeh Strait, Bunaken nasjonalpark og Bangka Island øverst på listen. Critters@Lembeh og Murex gir deg den ultimate dykkereisen – Passport to Paradise.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS