Dette truer tareskogen
Marine naturtyper tar opp like mye klima­gasser som naturtyper på land, men står overfor trusler som påvirker karbon­lagringen. Dette gjelder både tareskog, ålegrasenger og områder med bløtbunn.
Dette truer tareskogen
Tareskogene er i sterk tilbakegang. I Sør-Norge er hovedårsakene mer næringssalter og klimaendringer. I nord er nedbeiting fra kråkeboller største trussel. Foto: Kasper Hancke, Niva
HAVMILJØ

Dette truer tareskogen
Marine naturtyper tar opp like mye klima­gasser som naturtyper på land, men står overfor trusler som påvirker karbon­lagringen. Dette gjelder både tareskog, ålegrasenger og områder med bløtbunn.
  22. august 2023
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
I Norge tar skogen opp store mengder klimagasser fra atmosfæren og bidrar til karbonlagre på land. Marine naturtyper tar også opp og lagrer mye karbon.

– Derfor er de viktige for livet i havet og for regulering av klimaet på kloden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden


På vegne av Miljødirektoratet har Niva nå laget to rapporter om karbonlagring i marine naturtyper i Norge:

Den ene er en kunnskapsoppsummering om områder som er viktige for karbonlagring, den andre identifiserer datakilder for aktiviteter som forstyrrer karbonlagre i havet.



Oppsummeringene identifiserer hvilke marine naturtyper og arter i norske havområder som tar opp mest karbon, og hvilke områder og naturtyper som er viktige for langtidslagring av karbon.

Rapportene gir også kunnskap om sårbarhet fra menneskelige aktiviteter og inngrep.

Kart

Niva har laget en modell som viser tetthet av tareplanter langs hele Norskekysten. Kart: NIVA


– Dette er kunnskap som kan bidra til bedre forvaltning av karbonrike marine områder og vurdering av muligheter for å beregne utslipp av klimagasser som skyldes menneskelig påvirkning, sier miljødirektør Ellen Hambro.

I stortingsmeldingen «Helhetlig nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur» skrev regjeringen Solberg at de ville kartlegge marine områder som er viktige for karbonlagring med sikte på bevaring.

LES OGSÅ
Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?


Den nye kunnskapsoppsummeringen er et ledd i arbeidet med å gi klimahensyn status som selvstendig verneformål.

– Det nye kunnskapsgrunnlaget viser at det i gjennomsnitt tas opp og lagres omtrent like mye karbon per arealenhet per år i våre marine områder, som på land, sier Ellen Hambro.

Vil bedre kartlegging av marine arter


Årlig opptak og lagring er på om lag fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i norsk territorialfarvann rundt fastlands-Norge i de marine økosystemene omtalt i rapporten. Det tilsvarer omtrent ti prosent av Norges utslipp av klimagasser.

Havbunnen er endestasjonen for karbonet som blir tatt opp i marine naturtyper, og er det største marine lageret av organisk karbon.



Karbon som lagres i havbunnen kan også ha sitt opphav fra land, via elver og annen avrenning til sjøen.

Et konservativt estimat er at mer enn halv­parten av havbunnen i territorialfarvannet rundt fastlands-Norge består av karbonrike sedimenter.



Det er estimert at bløtbunnsområder i kystsonen i Norge lagrer omtrent 137 millioner tonn karbon (502 millioner CO2-ekvivalenter) i øvre 25 centimeter av havbunnen.

For ålegrasenger og tidevannsenger og -sumper skjer det en kontinuerlig opplagring av karbon i sedimentet under plantene. Ufor­styrret kan disse økosystemene ha akkumulert karbon i sedimentene over tusenvis av år.

Kilde: Miljødirektoratet



ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

IANTD tilbyr opplæring på alle nivåer fra nybegynner til avansert teknisk nivå. Organisasjonen var først ute med forskjellige kurs i teknisk dykking på 90-tallet. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr IANTD-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Ta PADI Rescue Diver i Halden

    Det kanskje viktigste kurset for dykkere er PADI Rescue Diver, hvor du lærer å forbygge og håndtere situasjoner som kan oppstå. Nå kan du ta kurset hos Halden Dykkersenter.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke? Nå kan du lære de viktigste tingene og få svar på dine spørsmål hos Frivannsliv.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS