Har du sett en stor ryggfinne i overflaten?
Havforskningsinstituttet jobber med å kartlegge brugdas vandringsmønster og utbredelse i norske farvann, og vil gjerne ha observasjoner fra publikum.

Foto: Ross Beane, Wikipedia
(CC BY-SA 2.0)
FORSKNING
Har du sett en stor ryggfinne i overflaten?
Havforskningsinstituttet jobber med å kartlegge brugdas vandringsmønster og utbredelse i norske farvann, og vil gjerne ha observasjoner fra publikum.
I løpet av de kommende årene skal havforskere fra Norge og Skottland lete etter disse sjeldne haiene langs norskekysten. Samarbeidsprosjektet skal kartlegge vandringsmønsteret.
– Til tross for at dette er verdens nest største hai, vet vi fortsatt svært lite om brugda, sier havforsker og prosjektleder Claudia Junge.
Tidligere studier utført i Skottland har vist at brugda kan vandre over store avstander, og blant annet krysse Atlanterhavet og svømme helt til Newfoundland i Canada.
Var vanlig tidligere
Brugda filtrerer sjøvann gjennom gjellene og spiser store mengder plankton hver dag. Den blir opptil 11 meter lang og lever i tempererte farvann, ifølge Havforskningsinstituttet.
Kjempehaien har historisk sett vært en tallrik art i norske farvann, men den har blitt et sjeldent syn på grunn av overfiske.

I Norge er det gjort rundt 50 observasjoner av brugde de siste 15 årene, de fleste av dem i Lofoten og mellom Ålesund og Trondheim – men brugda finnes lange hele Norskekysten.
I 2016 ble det tatt en brugde i et garn i Bunnefjorden ved Oslo, og på 1960- og 70-tallet var det brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet.
Meld fra om du ser brugde!
Havforskningsinstituttet ber nå publikum om hjelp til å rapportere inn observasjoner av brugde, både levende invivider og funn av døde brugder.
Dersom du ser brugde kan du rapportere funnet på havfunn.hi.no eller melde fra på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
– Til tross for at dette er verdens nest største hai, vet vi fortsatt svært lite om brugda, sier havforsker og prosjektleder Claudia Junge.
Tidligere studier utført i Skottland har vist at brugda kan vandre over store avstander, og blant annet krysse Atlanterhavet og svømme helt til Newfoundland i Canada.
Var vanlig tidligere
Brugda filtrerer sjøvann gjennom gjellene og spiser store mengder plankton hver dag. Den blir opptil 11 meter lang og lever i tempererte farvann, ifølge Havforskningsinstituttet.
Kjempehaien har historisk sett vært en tallrik art i norske farvann, men den har blitt et sjeldent syn på grunn av overfiske.

LES OGSÅ
Mange observasjoner av brugde i 2019
I Norge er det gjort rundt 50 observasjoner av brugde de siste 15 årene, de fleste av dem i Lofoten og mellom Ålesund og Trondheim – men brugda finnes lange hele Norskekysten.
I 2016 ble det tatt en brugde i et garn i Bunnefjorden ved Oslo, og på 1960- og 70-tallet var det brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet.
Meld fra om du ser brugde!
Havforskningsinstituttet ber nå publikum om hjelp til å rapportere inn observasjoner av brugde, både levende invivider og funn av døde brugder.
Dersom du ser brugde kan du rapportere funnet på havfunn.hi.no eller melde fra på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Opprinnelig publisert 22.04.2019