– Ikke riv klørne av krabbene
Forsker Gro van der Meeren mener det er en misforståelse at det ikke er så farlig at krabben mister noen klør og bein. – Den vil sulte og blø i hjel om de kastes på sjøen, sier hun.
– Ikke riv klørne av krabbene
KRABBE

– Ikke riv klørne av krabbene
Forsker Gro van der Meeren mener det er en misforståelse at det ikke er så farlig at krabben mister noen klør og bein. – Den vil sulte og blø i hjel om de kastes på sjøen, sier hun.
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.

– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag, og den kan helt klart stresses, legger hun til.

Ny bok om taskekrabben


Det regnes som dyreplageri å rive av klørne eller beina på en krabbe, og det er ifølge dyrevernloven forbudt å brekke av klørne til en levende krabbe.

Den beste måten å ta livet av en krabbe, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.

Vil unnvike truende omgivelser


Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det limbiske systemet i hjernen, og dette mangler hos krabben. Derfor er det umulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.

Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner.

LES OGSÅ
Bare to prosent synes det er greit


Dersom krabbene føler seg truet vil de enten gå i forsvarsposisjon eller vise en mer aggressiv adferd.

Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og merke det som ubehagelig dersom de mangler nødvendige kvaliteter for å opprettholde funksjoner eller overlevelse. Skader i seg selv er svært stressende.

– De som overlever store skader vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.

Går i dypet for å oppnå fordeler i krabbekrigen


Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter fast, kan de kaste sine egne bein og klør. Dette kalles autotomi, og er en naturlig forsvarsreaksjon.

– Når krabbene slipper klørne på egenhånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier van der Meeren.

LES OGSÅ
Anbefaler økt minstemål på krabber


– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager, forteller hun.

Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.

– Krabbene har en fantastisk evne til å regenerere tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det «gjør ikke noe» om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.



Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg, og miste muligheten til å kjempe om en make.

Derfor skal man ikke rive av klørne eller beina på krabben, og dette gjelder naturligvis dykkere og fridykkere på lik linje med hobbyfiskere og andre.







ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

IANTD tilbyr opplæring på alle nivåer fra nybegynner til avansert teknisk nivå. Organisasjonen var først ute med forskjellige kurs i teknisk dykking på 90-tallet. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr IANTD-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Rabatt på O2, helium og argon

    Norges Dykkeforbunds avtale med Nippon Gases gir medlemsklubbene og dykkeskoler med avtale rabatt på pustegasser og leie av flasker.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Vraksafari på Gulen Dykkesenter

    Drømmer du om å oppleve store vrak fra andre verdenskrig? I området ved munningen av Sognefjorden ligger det mye spennende – ikke gå glipp av muligheten i år!
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS