Hvem tør egentlig å redde Oslofjorden?
Forrige fredag arrangerte Forum for natur og friluftsliv i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark politisk seminar på Hvaler om tiltaksplanen for Oslofjorden.
Stortingspolitikere fra hvert av de politiske partiene stilte til valgkamp om Oslofjorden. Foto: Kaja Høgås
Hvem tør egentlig å redde Oslofjorden?
Forrige fredag arrangerte Forum for natur og friluftsliv i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark politisk seminar på Hvaler om tiltaksplanen for Oslofjorden.
Av Kaja Høgås, Forum for natur og friluftsliv Buskerud
FNF benyttet anledningen til å stille stortingspolitikerne det viktige spørsmålet før valget: Hvem tør egentlig å redde Oslofjorden?
Ifølge Havforskningsinstituttet er det tre hovedårsaker til at økosystemet i Oslofjorden er i ubalanse og at fisken forsvinner: Avrenning fra landbruk og avløp, overfiske og økt temperatur i sjøen.
I tiltaksplanen for Oslofjorden er det listet opp over 60 forslag til tiltak som må til for å redde Oslofjorden.
Prisen for å gjennomføre de viktigste tiltakene er høy, og hvilke partier er da villige til å bruke penger på dette?
Kun ett parti skiller seg ut på kriseforståelse for Oslofjorden: Miljøpartiet de Grønne (MDG) er de eneste som vil verne hele fjorden, for så å tillate de tingene vi er faglig sikre på at fjorden tåler.
Men MDG møter mye motstand til forslaget hos de andre partiene.
Avrenning fra landbruk og avløp
Ifølge Ola Elvestuen, initiativtaker til tiltaksplanen, og stortingsrepresentant for Oslo Venstre, ligger den største utfordringen i landbruket.
– Vi er nødt til å legge om til et mer miljøvennlig landbruk med mindre avrenning, ny gjødselvareforskrift og redusere høstpløying. Vi må jobbe for et landbruk som binder mer karbon enn det vi slipper ut, sier han.
LES OGSÅ
60 tiltak skal redde Oslofjorden
Mona Vauger, ordfører på Hvaler og medlem av det nyopprettede Oslofjordrådet, er enig med Elvestuen i at det er utslipp fra landbruk og avløp som er den store synderen, og at det er de store og tunge tiltakene som må til for å redde fjorden.
– Men det er ikke like ettertraktet med «nye renseanlegg» i partiprogrammet, som nye skoler og sykehjem, sier hun. Dette er de fleste partiene enig med henne i:
– Det er klart det er mer populært for kommunene å åpne nye skoler og sykehjem, enn å betale for nye renseanlegg, sier Ole André Myhrvold, Stortingskandidat for Senterpartiet Østfold.
Han mener kostnadene for nye renseanlegg må betales av stat og kommune, ellers vil etterslepet bli for stort.
Den nye tiltaksplanen for Oslofjorden har kun som mål å redusere tilførselen av næringssalter i fjorden med 7–8 prosent.
I følge Andre Staalstrøm i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) bør vi redusere tilførselen av næringsstoffer med hele 30 prosent.
– Kan vi redusere nitrogentilførselen med 30 prosent, er det som et hurtigtog til en renere fjord, sier Staalstrøm.
LES OGSÅ
– Altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord
Han gir klar beskjed til politikerne, og sier at denne krangelen om hvem som skal betale for det er grunnen til at fjorden ser ut som den gjør nå.
– Vi må rense nitrogentilførselen til fjorden, og vi må gjøre det nå! er hans klare oppfordring.
Staten eller kommunenes ansvar?
Ifølge Monika Olsen, Nasjonalparkforvalter på Hvaler, ligger alt til rette for å følge opp tiltakene i handlingsplanen.
– Tiltakene er basert på et solid kunnskapsgrunnlag, men staten må ta rollen som pådriver og koordinator, sier hun.
Ifølge Kari Sofie Bjørnsen, Stortingsrepresentant for Akershus Høyre, må hver og en av oss være med på å betale, og de kommunale avgiftene må derfor opp.
Bjørnar Laabak, Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Østfold, er derimot ikke enig i at folk flest skal betale for dette:
– Innbyggerne i dag må allerede betale mange avgifter. Det er en grense for hvor mye Hansen og Olsen skal betale til avgiftskåte politikere. Hvis man skal pålegge den enkelte innbygger så mye, må staten inn og redde innbyggerne fra disse klimakåte avgiftspartiene, mener han.
Shakeel Rehman, 5. kandidat til Stortinget fra Østfold Arbeiderparti, svarer på kommentaren til Laabak, og sier at alle vi som tar klimakrisa på alvor, skjønner hvor viktig det er å sette inn tiltak:
LES OGSÅ
Fremmede arter truer ålegresset
– Det er viktig å få gode renseanlegg på plass umiddelbart, så får man heller jobbe for å få dette kompensert fra staten senere. Nå må vi styrke kunnskapsområdet og parallelt iverksette tiltak for å ha sjans til å redde fjorden vår, sier hun.
Freddy André Øvstegård, Stortingsrepresentant for Østfold Sosialistisk Venstreparti (SV), mener tilgang til midler og krav må henge sammen.
I debatten er SV forøvrig det eneste partiet som kan vise til at de har lagt av tilskudd til nasjonale renseanlegg i nasjonalbudsjettet.
Maren Hersleth Holsen, Stortingskandidat for Viken Venstre, mener kommunene helt klart må ta sitt ansvar for tiltakene, akkurat som alle andre.
– Det er viktig å huske på at dersom Staten skal bidra, så er det også folks penger, sier hun.
FNF sitt forslag er at tiltaksplanen for Oslofjorden må inn i partiprogrammene og i kommuneplanene for at de skal bli gjennomført i praksis. Staten må øremerke tilskudd til kommunene som skal dekke nye renseanlegg.
– Reketråling er skånsomt fiske
Fiskeri og reketråling har fått stort fokus i media, og vi har dannet oss et bilde av at reketråling skraper opp hele havbunnen og ødelegger økosystemet i Oslofjorden.
Ifølge ordfører på Hvaler, Mona Vauger, er dette rett og slett mangel på kunnskap. Hun får støtte fra Kurt Allan Hansen i Fjordfisk, som sier at reketråling på Hvaler er helt uten bifangst.
LES OGSÅ
Flere fremmede arter truer Oslofjorden
– Det er ren reketråling vi driver med i dag, og det er et skånsomt fiske, sier Hansen, og viser til undervannsdroner som filmer trålingen mens den foregår.
– Vi ser torsken svømme inn i nota, spise reker, og svømme ut igjen. Med hånden på hjertet, vi har ikke lenger uttak av fisk, og det er vi veldig stolte av, sa Kurt Allan Hansen.
Uttalelsen fra fiskerinæringen og ordføreren stemmer ikke overens med tallene som Aftenposten har hentet fra Fiskeridirektoratet:
De viser at i 2020 fikk reketrålerne i indre og ytre Oslofjord, 30 tonn bifangst, inkludert 5 tonn torsk. Er det forskjell på reketrålerne på Hvaler og de øvrige reketrålerne i fjorden vår?
Vauger fikk spørsmål om hun er mer bekymret for næringen og arbeidsplassene enn for miljøet, og at dette med skånsomt fiske bare er noe hun må si:
– Reketrålingen som foregår på Hvaler består av lette, små redskaper som svever over havbunnen, og er skånsomt for havbunn og fisk. Hva reketrålerne får lenger ut i fjorden, må de nesten svare for selv, svarte ordføreren.
Hvem skal vi tro på?
Innlegget fra ordfører Vauger og Hansen fra Fjordfisk gjorde tydelig inntrykk på politikerne. De fleste partiene var imponert over den teknologiske utviklingen i reketråleindustrien.
Gjennom debatten konkluderte de fleste med at reketråling er ok med den nye teknologien, og at prosessen skal evalueres videre når det kommer mer informasjon etter møtet med Oslofjordrådet i juni 2022.
– Det er nesten så vi kan tro politikerne på Hvaler er vel påvirket av lokalt næringsliv og arbeidsplasser fremfor livet i fjorden, kommenterte ordstyrer Aslak Bonde.
Bare MDG var skeptiske til reketråling som et skånsomt fiske, og Benedicte Lund, Stortingskandidat for MDG i Østfold hadde følgende kommentar:
– Det holder ikke å kun spørre næringen selv, gjør dere noe galt? Vi har en forskningsrapport som sier at bunntråling er den viktigste årsaken til at økosystemet i Oslofjorden er forstyrret og hvor skadelig fiske er, sier Lund.
Hun sier at fjorden er dokumentert veldig ødelagt, og vi må være føre var og si nei.
LES OGSÅ
Oslofjorden får eget besøkssenter
– Så får vi se om vi kan gjenoppta skånsomt fiske igjen med disse nye fine metodene. Det er fint at de har kommet langt med metodikk, men dette må vi få evaluert fra en tredjeperson, sier hun.
Lund får støtte fra André Staalstrøm i NIVA som utbryter lettere sjokkert til politikerne etter debatten: Nullfiskeområder er det området vi er mest tydelige på, og dette er det kun MDG som støtter per nå.
Flere av partiene svarte da at de er for flere nullfiskeområder, men at de først ønsker mer kunnskap om tema.
Maren Hersleth Holsen (V) svarer på kritikken med at det er opplagt at trålfiske som skraper bunn, ikke skal være lov.
– Praksisen for trålfiske skal evalueres etter mer kunnskapsinnhenting i 2022. Dessuten verner vi allerede flere områder i dag og er på den måten føre var, sier hun.
Økt temperatur
Økt temperatur i fjorden, som en konsekvens av klimaendringer, er en av de største årsakene til at økosystemet i Oslofjorden er i ubalanse.
Er det på grunn av klimaendringene at fisken dør? Er det skarven og selen som spiser fisken? Folk tror gjerne på det de ser, fremfor forskningsrapporter.
LES OGSÅ
Vil fase ut miljøgift funnet i fisk i Oslofjorden
Ifølge NIVA er debatten rundt klimaendringene med på å skape usikkerhet. Ja, kanskje er det varmere klima som gjør at fisken dør, og ja, skarv og sel spiser mye fisk.
– Men det blir bare enda en konsekvens, og desto større grunn til å sette inn tiltak mot avrenning og overfiske, påpeker Staalstrøm i NIVA.
Hva mer kan vi gjøre?
Tiltaksplanen for Oslofjorden er et veldig godt utgangspunkt for å ta tak i alle de utfordringene fjorden står overfor. Men det krever samarbeid mellom stat, kommuner, organisasjoner, næringsliv og privatpersoner.
Ifølge Elvestuen må vi støtte elektriske ferger og elektriske frakteskip. Og innen 2030 bør alle nye fritidsbåter være fossilfrie.
– Sammen må vi rydde båtvrak, fiskeredskaper og plast fra sjøen. Fastboende og hytteeiere langs fjorden må fortsette å rydde sitt nærområde, noe de allerede er svært flinke til, påpeker Paul Henriksen i Oslofjordens friluftsråd.
Morten Dåsnes i Friluftsrådenes landsforbund sier vi må forstå bedre samspillet mellom mennesker og natur. Vi må ta vare på arealene langs Oslofjorden, skjerpe inn dispensasjonspraksisen og sørge for en sammenhengende kyststi.
– Poenget er at alle må bidra, sier Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Fritidsfiskere må forholde seg til fiskeregler, fredning av torsken og nullfiskeområder. På samme måte må fisketrålerne forholde seg til forskningsrapporten, og kommunene må følge opp de foreslåtte tiltakene mot avrenning av jordbruk og kloakk.
Natur- og friluftsorganisasjonene er ikke involvert i Oslofjordrådet. Det burde de være. Kan Forum for natur og friluftsliv være en pådriver for å få organisasjonenes stemme hørt?
Hvordan kan vi formidle kunnskapen om Oslofjorden til folk flest? Folk må bli kjent med fjorden vår, og vite hva vi står i fare for å miste. Det krever mot og tøffe politiske beslutninger.
Hvem tør egentlig å redde Oslofjorden?