Eggmasse fra blåkjeft funnet for første gang
Den frittflytende eggmassen til uerarten blåkjeft (Helicolenus dactylopterus) er observert for første gang. Funnene ble gjort på vestlandet og er nå publisert i en ny forskningsartikkel.
Foto: Erling Svensen/Artsdatabenken (CC BY 4.0)
Eggmasse fra blåkjeft funnet for første gang
Den frittflytende eggmassen til uerarten blåkjeft (Helicolenus dactylopterus) er observert for første gang. Funnene ble gjort på vestlandet og er nå publisert i en ny forskningsartikkel.
12. januar 2022
– Den frittflytende eggmassen til blåkjeft er funnet for første gang, og funnene er nå publisert, skriver forsker Halldis Ringvold fra Sea Snack Norway på Facebook.
Sammen med Eero J. Vesterinen har hun publisert en forskningsartikkel om eggmassen til blåkjeft, Helicolenus dactylopterus.
Anne Mari With Ottesen fra Haugesund fotograferte eggene på 15 meters dyp i Sveio i april 2021, og meldte funnet til Dugnad for Havet.
– Jeg trodde først det var en plastikk-bit, men helt nært så kunne jeg observere at den var sammensatt av masse små «kuler», og de glinset når jeg lyste på den, forteller hun.
Havforskningsinstituttet mente det kunne være eggmasse fra breiflabb, men var ikke sikre. Da With Ottesen la ut bildet i Facebook-gruppen Marinbiologene kunne Halldis Ringvold svare på hva det var:
– Det du har tatt bilde av her er ikke så vanlig å finne. Dette er eggmasse fra fisken blåkjeft. Fisken har indre befruktning, og gyter så en slik geléaktig masse med tusenvis av bittesmå befruktede egg, skrev Ringvold på Facebook.
Ringvold hadde allerede funnet en annen eggmasse fra blåkjeft utenfor Bergen i 2020. Både denne og funnet fra Sveio er omtalt i forskningsartikkelen, inkludert nærbilder av de befruktede eggene og hele eggmassen.
Ingen hadde imidlertid fotografert eggene i sitt naturlige miljø, og bildene fra Halldis Ringvold og Anne Mari With Ottesen var dermed en verdensnyhet.
– Blåkjeftens reproduksjon har vært diskutert helt siden rundt år 1900, og såvidt vi kjenner til finnes det ingen tidligere artikler om frittflytende eggmasser fra arten, forteller Ringvold.
Debatten har gått på om blåkjeften føder levende unger, slik som de andre uerartene i slekten Sebastes gjør, eller om den legger en eggmasse. Dette har man tidligere antydet, men ingen har visst det med sikkerhet før nå.
Det er fra tidligere kjent at blåkjeften har indre befruktning. Ved hjelp av DNA-prøver er det nå bekreftet at den frigir en eggmasse i sjøen, og hvor eggene er på et tidlig utviklingsstadium. De føder altså ikke levende unger.
– Det har vært diskutert om blåkjeft gyter i norske farvann, eller om yngel drifter inn fra andre steder. Våre funn av eggmassen bekrefter at blåkjeft gyter i norske farvann, sier Ringvold.
Blåkjeften regnes som en dypvannsfisk og er observert ned mot 1.100 meters dyp. Den blir normalt 25–35 cm lang, men har blitt målt til 50 cm ifølge Fishbase.
Navnet skyldes at den er blåsvart på innsiden av munnen, og på engelsk kalles den blackbelly rosefish eller bluemouth rockfish.
Blåkjeft er utbredt i nesten hele Atlanterhavet, både i nord og i sør. Den finnes også i hele Middelhavet og i de sørlige delene av Indiahavet.
Sammen med Eero J. Vesterinen har hun publisert en forskningsartikkel om eggmassen til blåkjeft, Helicolenus dactylopterus.
LES OGSÅ
Har du sett blekksprut i Norge?
Anne Mari With Ottesen fra Haugesund fotograferte eggene på 15 meters dyp i Sveio i april 2021, og meldte funnet til Dugnad for Havet.
– Jeg trodde først det var en plastikk-bit, men helt nært så kunne jeg observere at den var sammensatt av masse små «kuler», og de glinset når jeg lyste på den, forteller hun.
Foto: Anne Mari With Ottesen, Dugnad for Havet (CC BY-SA 4.0)
Havforskningsinstituttet mente det kunne være eggmasse fra breiflabb, men var ikke sikre. Da With Ottesen la ut bildet i Facebook-gruppen Marinbiologene kunne Halldis Ringvold svare på hva det var:
– Det du har tatt bilde av her er ikke så vanlig å finne. Dette er eggmasse fra fisken blåkjeft. Fisken har indre befruktning, og gyter så en slik geléaktig masse med tusenvis av bittesmå befruktede egg, skrev Ringvold på Facebook.
LES OGSÅ
Bli med på Dugnad for Havet du også
Ringvold hadde allerede funnet en annen eggmasse fra blåkjeft utenfor Bergen i 2020. Både denne og funnet fra Sveio er omtalt i forskningsartikkelen, inkludert nærbilder av de befruktede eggene og hele eggmassen.
Ingen hadde imidlertid fotografert eggene i sitt naturlige miljø, og bildene fra Halldis Ringvold og Anne Mari With Ottesen var dermed en verdensnyhet.
Illustrasjon: Jan Fekjan/Artsdatabanken (CC-BY-SA 4.0)
– Blåkjeftens reproduksjon har vært diskutert helt siden rundt år 1900, og såvidt vi kjenner til finnes det ingen tidligere artikler om frittflytende eggmasser fra arten, forteller Ringvold.
Debatten har gått på om blåkjeften føder levende unger, slik som de andre uerartene i slekten Sebastes gjør, eller om den legger en eggmasse. Dette har man tidligere antydet, men ingen har visst det med sikkerhet før nå.
LES OGSÅ
Ønsker seg vevsprøver av Helicosalpa
Det er fra tidligere kjent at blåkjeften har indre befruktning. Ved hjelp av DNA-prøver er det nå bekreftet at den frigir en eggmasse i sjøen, og hvor eggene er på et tidlig utviklingsstadium. De føder altså ikke levende unger.
– Det har vært diskutert om blåkjeft gyter i norske farvann, eller om yngel drifter inn fra andre steder. Våre funn av eggmassen bekrefter at blåkjeft gyter i norske farvann, sier Ringvold.
Blåkjeften regnes som en dypvannsfisk og er observert ned mot 1.100 meters dyp. Den blir normalt 25–35 cm lang, men har blitt målt til 50 cm ifølge Fishbase.
Navnet skyldes at den er blåsvart på innsiden av munnen, og på engelsk kalles den blackbelly rosefish eller bluemouth rockfish.
Blåkjeft er utbredt i nesten hele Atlanterhavet, både i nord og i sør. Den finnes også i hele Middelhavet og i de sørlige delene av Indiahavet.
