Det finnes over 100.000 vågehval i norske farvann. Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning, og vågehvalbestanden beskattes forsiktig og etter strenge regler, skriver regjeringen i en pressemelding.

– I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

LES OGSÅ

Spekkhoggerbaby var full av miljøgift

I 2021 var det 15 fartøyer som deltok, og fangsten var på 577 dyr – en liten oppgang fra året før. De siste tre årene har det blitt fanget 503 dyr i snitt, mens kvoten har vært på 1.278 dyr.

– Norsk hvalfangst møter mange myter; som at det er uansvarlig, uforsvarlig, eller at bestandene ikke er levedyktige. Dette stemmer ikke, sier fiskeri- og havministeren.

Så mange bardehvaler finnes det

Han mener vågehvalbestanden er i god forfatning, og sier at Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd.

– Hvalen spiser også store mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier Skjæran.



Kvotereduksjonen for 2022 vil ikke nødvendigvis medføre lavere fangst. For 2023 vil det være mulig å overføre eventuell ubrukt kvote fra 2022, som vil potensielt øke totalkvoten.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC).

– Dette gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden, heter det i pressemeldingen.

Kilde: Regjeringen