Brennmaneten er vakker, men giftig
Selv om våre maneter ikke er av de aller farligste, er det ingen art som ødelegger mer for badegleden. De kan heller ikke sies å være dykkernes favoritt.
Brennmaneten er vakker, men giftig
HAVETS SKUMLESTE

Brennmaneten er vakker, men giftig
Selv om våre maneter ikke er av de aller farligste, er det ingen art som ødelegger mer for badegleden. De kan heller ikke sies å være dykkernes favoritt.
  Av Odd-Aksel Bergstad, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Brennmaneten (Cyanea capillata) hører til nesledyrene, en dyregruppe som levde i havene allerede før dinosaurenes tid.

De har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97 prosent vann.

Til tross for den primitive kroppsbygningen, er manetene vellykkede rovdyr som kan fange både krepsdyr og småfisk ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: Nesleceller.

Brennmanet

Nesletrådene til brennmaneten kan bli opptil 30 meter lange. Foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet (CC BY-SA 4.0)


Hver brenntråd inneholder millioner av giftceller som brennmaneten bruker for å lamme sitt byttedyr. Det er dette som svir når vi kommer i kontakt med maneten.

Selve neslecellen har en komplisert, men elegant oppbygning. Inne i neslecellen ligger en «knidocyste» som består av en harpunliknende struktur.

Nesleceller

Neslecellene inneholder lang, hul nesletråd. Gjennom denne strømmer den lammende neslegiften. Nesletråden har også ofte mothaker. Foto: Antropoteuthis (CC BY-SA 4.0)


Når denne knidocysten utløses ved berøring, skjer en av de raskeste bevegelsene i dyreverdenen.

Akselerasjonen er mellom én og fem millioner ganger tyngdekraften, og kraftig nok til å trenge gjennom huden til hoppekreps og andre byttedyr, og – som noen har erfart – huden vår.



Giften kan lamme nerveimpulser og bryte ned vev og bindevev. Det kan kanskje virke selvmotsigende at vi føler slik smerte når vi brennes av nesleceller som virker lammende.

Forklaringen er at smertene først og fremst kommer fra vår egen hud, som respons på fremmedstoffene, og at området som påvirkes er større enn det som lammes.

Hvitting

Hvittingyngel er immune mot neslegiften og søker ofte beskyttelse blant brenntrådene. Foto: Christian Skauge


På verdensbasis finnes det rundt 10.000 nålevende arter av nesledyr. Felles for alle er at de har nesleceller med gift, men styrken på giftstoffene varierer fra art til art.

Hos oss er det først og fremst rød og blå brennmanet som har forholdsvis kraftig gift, men de gir sjelden opphav til alvorlige forbrenninger.

Sterk svie og pusteproblemer kan forekomme hvis man er følsom.

Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.


Opprinnelig publisert 02.08.2022



ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Flott vrakdykking på Sørlandet

    One Ocean Dive Resort i Søgne like utenfor Kristiansand ligger perfekt til for dykking på en rekke spennende vrak – ta turen med klubben eller vennegjengen i 2023!
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS