Et nordisk krafttak for Skagerrak
Våre felles havområder i Norden er under press. Vi trenger en felles nordisk innsats for å påvirke og forbedre miljøtilstanden i egne havområder.
Et nordisk krafttak for Skagerrak
Vern i havet er ikke nok, tiltak må skje på alle områder som kan påvirke våre marine områder, skriver statsminister Jonas Gahr Støre. Her avbildet etter et dykk i Oslofjorden. Foto: Statsministerens kontor
KRONIKK

Et nordisk krafttak for Skagerrak
Våre felles havområder i Norden er under press. Vi trenger en felles nordisk innsats for å påvirke og forbedre miljøtilstanden i egne havområder.
  Av Jonas Gahr Støre, statsminister (Ap)
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Selve økosystemet – livet under vann – i Skagerrak er under stort press. Vi som bruker havet, ser at tilstanden ikke er som før. Havforskerne bekrefter dette gjennom sine målinger og data.

Kystvann har blitt mørkere av avrenning og partikler. Mindre lys slipper gjennom til livet i sjøen.

Tareskogene langs Skagerrak-kysten er sterkt redusert av næringssalter, partikler fra land og varmere vann. Torskefisker og andre arter mister mye av sitt naturlige oppvekstmiljø, og økosystemet blir fattigere. Det blir færre fiskeyngel, og bestandene reduseres.

Støre ny leder for havpanelet


FNs Klimapanel viser i sin sjette hovedrapport at klimaendringene vil få store konsekvenser for havet. Det haster med å legge om til en klimavennlig utvikling.

Bevaring av økosystemer er avgjørende i dette arbeidet.

Mandag samles de nordiske statsministrene i Oslo. Vi er enige om at vi trenger en felles nordisk innsats for havets helse og grønn omstilling. Vi trenger å styrke det allerede gode nordiske samarbeidet om Skagerrak og om våre andre felles havområder.

Klimaendringene vil få store konsekvenser for havet. Det haster med å legge om til en klimavennlig utvikling.


Vi vil derfor etablere nyskapende prosjekter for restaurering av marint biologisk mangfold, demme opp for klimaendringene og arbeide for havbaserte løsninger for å redusere klimagassutslippene.

Gjennom restaurering av økosystemer kan vi bygge opp igjen økosystemer som har blitt skadet eller ødelagt. Vi gjør allerede dette blant annet i forurensede fjorder og havner, hvor vi tar bort og dekker til forurensede masser slik at dyr, planter og badende igjen kan bruke områdene.

I andre tilfeller kan restaurering innebære å begrense bruk og påvirkning fra oss mennesker, slik at økosystemene kan etablere seg på nytt.

Lover krafttak for Oslofjorden


Regjeringen skal lage en ny havmiljølov som skal bygge på naturmangfoldloven. Den skal gjøre det mulig å verne områder også utenfor territorialfarvannet.

Med denne loven på plass kan vi etablere verneområder og bevare viktige områder for marin natur i alle de havområdene Norge forvalter.

Men vern i havet er ikke nok, tiltak må skje på alle områder som kan påvirke våre marine områder. I årets jordbruksoppgjør har vi fått en kraftig styrking av klima- og miljøordningene. 70 millioner kroner er øremerket vannmiljøtiltak for Oslofjorden.

Torskefisker og andre arter mister mye av sitt naturlige oppvekstmiljø, og økosystemet blir fattigere. Det blir færre fiskeyngel, og bestandene reduseres.


Samarbeid om restaurering skjer også mellom de nordiske landene. I Kosterhavet Nasjonalpark utenfor Bohuslän er nesten alle levende korallrev borte. I prosjektet LIFE Lophelia dyrkes det frem nye koraller med koraller hentet fra Tislerrevet i Hvaler Nasjonalpark.

Slik vil vi skape flere levende rev og øke naturmangfoldet også på svensk side av grensen.

Nå er det viktig at vi bruker kunnskapen og erfaringen vi har fra marine verneområder, bevaringstiltak for fiskebestander og fredningsområder for hummer i det videre arbeidet. Havforskere peker på at vi må fiske mindre i noen områder for å få opp bestandene.





Det nordiske prosjektet Havforvaltning og klima skal bidra til å sikre rene, rike og produktive nordiske hav, en god overgang til karbonnøytralt samfunn og en fremtidig bærekraftig havøkonomi.

Det finnes betydelig kunnskap om miljøforholdene i Skagerrak i norske, svenske og danske forskningsinstitusjoner. Fagmyndigheter, nasjonalparkstyrer, kommuner, lokale organisasjoner og enkeltpersoner har også mye innsikt og kunnskap.

Dette skal munne ut i politisk handling. Vi skal bruke erfaringer fra Østersjøen til å samarbeide tettere om miljø og bærekraft i Skagerrak og i våre andre havområder. Dette er nødvendig for å realisere et grønt Norden.



Sammen med en rekke nye og etablerte prosjekter kan dette bidra til et krafttak for Skagerrak og Oslofjorden.

Havet gir oss mye – transportmuligheter, mat på bordet, energi – og gode dager på stranda og sjøen i sommervarmen. Skal vi fortsatt nyte godt av dette, må vi ha en bærekraftig havøkonomi. Den økonomiske utviklingen må spille på lag med naturen og økosystemene.

Et godt samarbeid i Norden er viktig for ny kurs for Skagerrak – og for alle våre felles havområder.





ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • På tide med service på utstyret?

    Mange tror at Gass og Pusteservice er et servicesenter bare for bransjen, men her kan man også levere inn ventiler og flasker enkeltvis til service.

ANNONSE:

Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Nord-Sulawesi – et dykkeparadis

    Indonesia er verdenskjent for sitt unike marine liv, og for mange står Lembeh Strait, Bunaken nasjonalpark og Bangka Island øverst på listen. Critters@Lembeh og Murex gir deg den ultimate dykkereisen – Passport to Paradise.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS