Burde fått være seg selv
Hvalrossen Freya har blitt et symbol, og som sådan representerer hun noe mer enn et enslig søkende dyr på vandring langt hjemmefra. Kanskje fordi så mange av oss selv kan føle oss litt ensomme og misforståtte, og ikke helt vet hvor vi hører til?
Burde fått være seg selv
Hvalrossen «Freya» i Lakseberget båthavn i Sandvika. Foto: Rune Frøyland, Naturens Mangfold AS (etter avtale)
YTRING

Burde fått være seg selv
Hvalrossen Freya har blitt et symbol, og som sådan representerer hun noe mer enn et enslig søkende dyr på vandring langt hjemmefra. Kanskje fordi så mange av oss selv kan føle oss litt ensomme og misforståtte, og ikke helt vet hvor vi hører til?
  Av Annette Tørklep
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Freya er også et symbol på det ville. Norge med sin teknologi og høyt utdannede befolkning er på vei til å bli et overvåkingssamfunn der ingen avvik kan tillates, i alle fall ikke uten at det er registrert og kontrollert og kan følges fortløpende på en skjerm.

Når knapt noe rovdyr større enn en rev får gå fritt i skogen uten radiosendere og instrumenter operert inn i buken, da er det noe galt. Hvor mye trenger vi egentlig å vite, som vi ikke vet fra før?

Merkelige bestemmelser vedtas, som at dyr skal respektere kommunegrenser. Betyr det at andre avgjørelser fra våre politikere og eksperter fattes med den samme mangelen på logikk?

Hvalrossen Freya er avlivet


Igjen, speiler dette den innviklingen vi selv er i ferd med å sette oss fast i?

Freya blir litt som en diva, da. Eller en rockestjerne. Hun var et utløp for ideen om å gi blaffen i alle forventninger og leve livet som du selv synes.

Mange av oss ønsker å omgi oss med uberørt natur. Det er et motstykke til vår egen hverdag. Andre oppfatter naturen mer som en park, der halvville tamdyr og halvtamme villdyr lever i ubalanse og utelukkende på menneskets nåde.

Det ligger en høvelig stor porsjon naivitet i troen på at et vilt dyr skal kjenne menneskets sårbarhet, og våre grenser.


Noen mener forvillede dyr skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det tror ikke jeg. Derimot er havet fullt av forvirrende lyder og bølgemønstre som i enkelte situasjoner kan gjøre dyr desorienterte og skremte. Det har jeg mer tro på.

Uansett blir dyr presset inn i stadig trangere rammer, og det er definitivt menneskets skyld. Så handler det om respekt for naturen. Eller kanskje om respekt generelt.

På bilder ser Freya ut til å like oppmerksomheten. Hvalrosser er flokkdyr, og Freya er ensom. Mennesket kan være en lumsk skapning. Hun lærer at det er uproblematisk å oppsøke folk, hun oppmuntres til å komme dem i møte – og for det blir hun skutt.

Raseri, skuffelse og drapstrusler


Det er forståelig at mange ser på dette som et svik, og vi ønsker ikke å omgi oss med svikefulle mennesker.

Mennesker stiller for mange krav og forventninger til hverandre, derfor trenger vi å omgi oss med dyr. Dyrene gjør oss trygge, men når det gjelder ville dyr, så må vi akseptere at vi trenger dem mer enn de trenger oss.

Det ligger en høvelig stor porsjon naivitet i troen på at et vilt dyr skal kjenne menneskets sårbarhet, og våre grenser.

Hvordan i all verden kan vi forvente noe sånt? Menneskene på sin side har gått 10–20 år på skole, og har enda ikke lært å forstå hva vi kan forvente av et dyr. Hvorfor klarer vi ikke å la dem være i fred?

Mennesket kan være en lumsk skapning. Hun lærer at det er uproblematisk å oppsøke folk, hun oppmuntres til å komme dem i møte – og for det blir hun skutt.


Er det symptomatisk for enkelte menneskers selvsentrerte verdensbilde, at absolutt alt skal handle om «meg, meg og atter meg», hele tiden? At vi ikke kan vise litte grann hensyn, eller sette oss i en annens situasjon?

Freya blir et symbol også her. Vi liker Freya, og vi liker at så mange liker Freya. Det viser at vi kan like et annet vesen selv om det ikke er slående vakkert etter menneskelig standard.

Freya liker seg selv. Det liker vi. Men for andre blir hun et redskap til å utøve makt. Til å gjemme seg bak en falmende logikk og si at «det er bare en hvalross» og dermed vise at de har autoritet til å underkjenne folkets følelser.

Folk liker ikke å få følelsene sine underkjent. De kan late som de aksepterer det, men de liker det ikke! De liker det faktisk svært dårlig, og det kan være både en lempe og en ulempe, hva nå lempe måtte bety.

Freya får ikke være i fred


Plutselig utgjorde Freya en fare. Kanskje hun gjorde det. Regnet faller på taket. Skolen begynner. Om noen uker er det høst. Man kunne satt ut badevakt. En kunne løsnet et par skremmeskudd. En kunne ventet en uke.

Hastet det med å statuere et eksempel?

Vi liker ikke at det statueres eksempler for eksemplets egen skyld. En statue symboliserer alltid noe mer enn det den umiddelbart fremstiller. Den står for et samspill, delt mellom den avbildede, kunstneren og publikum.

Den blir en forventning, ideen om en superhelt eller en samlende figur. Eller et minne. Et kunstverk kan knapt bli mangesidig nok.

Dyr blir presset inn i stadig trangere rammer, og det er definitivt menneskets skyld.


En statue av Freya ville blitt langt mer enn en H for hvalross. Noen ønsker å glemme henne. Andre vil minnes. Hør, dere må ikke tro at vi glemmer!

Vi kan ikke være enige om alt alltid. Det er ikke krise og ekstremisme om noen mener noe annet enn deg. Sånn er det bare.

Men Freya døde brått. Hun skjønner ingenting av dette. Hun var uskyldig. Vi læres opp til å ha dårlig samvittighet for det meste av det vi synes er gøy. Vi lærer å bli mistenksomme til andres motiver.

Freya derimot, hun var bare seg selv. Det burde hun fått lov til.



ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • På tide med service på utstyret?

    Mange tror at Gass og Pusteservice er et servicesenter bare for bransjen, men her kan man også levere inn ventiler og flasker enkeltvis til service.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Nord-Sulawesi – et dykkeparadis

    Indonesia er verdenskjent for sitt unike marine liv, og for mange står Lembeh Strait, Bunaken nasjonalpark og Bangka Island øverst på listen. Critters@Lembeh og Murex gir deg den ultimate dykkereisen – Passport to Paradise.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS