Blogg: Kystens solformørkelse
Onsdag 4. mars 2026
Hva skjer med det frodige mangfoldet av liv i våre vakre fjorder når vannet blir mørkere? Når solens energifulle stråler ikke lenger trenger gjennom vannmassene?
Våren, årstiden hvor snøen smelter og trærne blir grønne. Sola er endelig tilbake, og gir med sine varme og energigivende stråler livsgrunnlaget for alle levende planter og dyr.
– Visste du at det er det samme som skjer langs fjorden vår, spør Elise Nygård, masterstudent i marinbiologi og limnologi.
I bloggposten forteller hun om hvordan mørkere vann gjør det vanskeligere for fisken å finne mat, mens andre – sin manetene – har en fordel av det. Les innlegget på www.titan.uio.no/blogg.
– Visste du at det er det samme som skjer langs fjorden vår, spør Elise Nygård, masterstudent i marinbiologi og limnologi.
I bloggposten forteller hun om hvordan mørkere vann gjør det vanskeligere for fisken å finne mat, mens andre – sin manetene – har en fordel av det. Les innlegget på www.titan.uio.no/blogg.
Annonse:
Legger eggene sine tidligere
mandag 2. mars 2026
Klimaendringene kan øke risikoen for at mange dyrearter utryddes. Havskilpadder er blant artene som trues av varmen, men det kan virke som at de tilpasser seg det varme været.
– Det er temperaturen som avgjør om det klekkes en hann- eller hunnskilpadde, skriver ung.forskning.no.
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Nå klekkes nesten bare hunner
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Annonse:
Et viktig og sårbart habitat
søndag 1. mars 2026
Jevnlig hører vi at utbyggingstiltak i kystsonen må revurderes på grunn av ålegras. Hva er det som gjør at den lille blomsterplanten er så viktig for livet i havet?
Den 1. mars markerer FN World Seagrass Day. Ålegrasengene er både karbonlager, «datingplass», matfat og skjulested for flere marine arter.
– Det er internasjonal enighet om at ålegras er et av verdens mest verdifulle marine økosystemer, skriver Havforskningsinstituttet. Les mer på www.hi.no/temasider.
– Det er internasjonal enighet om at ålegras er et av verdens mest verdifulle marine økosystemer, skriver Havforskningsinstituttet. Les mer på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Kan ha kommet fra Middelhavet
søndag 1. mars 2026
Helt siden levende blåskjell første gang ble funnet på Svalbard har forskere undret seg hvor i all verden de har kommet fra.
– Nå mener forskere at blåskjellene faktisk har kommet helt fra Middelhavet, skriver Forskning.no. Funnene er publisert i tidsskriftet Evolutionary Applications.
Biologiprofessor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet tror de varmekjære Middelhavs-blåskjellene (Mytilus galloprovincialis) har funnet veien til Svalbard takket være Golfstrømmen.
Levende blåskjell på Svalbard ble observert første gang i 2004 på Sagaskjæret ytterst i Isfjorden. Senere er de funnet flere steder.
Biologiprofessor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet tror de varmekjære Middelhavs-blåskjellene (Mytilus galloprovincialis) har funnet veien til Svalbard takket være Golfstrømmen.
Levende blåskjell på Svalbard ble observert første gang i 2004 på Sagaskjæret ytterst i Isfjorden. Senere er de funnet flere steder.
Annonse:
Parer seg med en annen art
lørdag 28. februar 2026
Blåhval i Nord-Atlanteren parer seg med en annen type hval. Forskerne har oppdaget en blanding av de to artene, en hybridhval.
– Blåhval parer og formerer seg med seg med finnhval. Hybridhvalen viser seg å ha lettere for å få egne unger enn forskerne har trodd, skriver Forskning.no.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Annonse:
Dette gjør fisken mindre redd
fredag 27. februar 2026
Medisinrester fra mennesker havner i avløpsvannet. Nå viser nye forsøk at stoffene gjør at fisk kan endre atferd på grunn av vår medisinbruk.
– Svenske og danske forskere har gitt mort beroligende medisiner og fulgt med på hvordan den oppfører seg blant sultne gjedder, skriver Forskning.no.
Forsøkene viste at fisk som fikk angstmedisin med stoffet Oxazepam endret adferd og ble mindre redd for rovfisken.
– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft.
Dopet fisk bryr seg ikke om fare
Forsøkene viste at fisk som fikk angstmedisin med stoffet Oxazepam endret adferd og ble mindre redd for rovfisken.
– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft.
Annonse:
Havnespy spres med skrogvask
torsdag 26. februar 2026
Levende organismer som fester seg på skip er et kjempeproblem, og skrogvask kan bidra til spredning av havnespy og miljøgifter i havet.
– En «støvsuger» kan være løsningen, skriver NRK. Ved tradisjonell skrogvask slippes det som vaskes av ut i sjøen, og prosessen kan dermed bidra til spredning fremmede arter.
Austevoll-selskapet Ecosubsea har funnet en løsning hvor de suger begroingen av skroget og samler opp slammet på land.
Austevoll-selskapet Ecosubsea har funnet en løsning hvor de suger begroingen av skroget og samler opp slammet på land.
Annonse:
Kan man spise pukkellaks?
mandag 23. februar 2026
– Ja, men bare om du tar den på riktig tidspunkt, skriver Forskning.no. Beregninger viser at fremmedarten sannsynligvis vil fortsette å spre seg.
– I havet, når den er spiselig, minner pukkellaksen egentlig mye om atlanterhavslaksen. Det er først etter oppgangen i elvene at den gyteklare fisken blir gråbrun og hannene utvikler den karakteristiske pukkelen, sier NIBIO-forsker Simo Maduna.
Hvis vi begynner å fiske etter pukkellaks som mat er det bra for både miljøet og økomonien. Dessverre er det ikke lov å drive uv-jakt etter laksefisk.
Hvis vi begynner å fiske etter pukkellaks som mat er det bra for både miljøet og økomonien. Dessverre er det ikke lov å drive uv-jakt etter laksefisk.
Annonse:
Kan avsløre ålens hemmelige liv
søndag 22. februar 2026
Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om livet til den europeiske ålen. Havforsker Caroline Durif håper å finne noen svar.
Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om livet til den europeiske ålen. Havforsker Caroline Durif håper å finne noen svar, skriver hi.no.
Ålen klekkes i Sargassohavet, og larvene driver med havstrømmene til Afrika og Europa. Hos oss går de opp i elvene for å gyte, men det gjelder ikke alle.
Ved hjelp av blod og parasitter forsøker Durif å finne ut hvorfor noen åler som velger å bli værende i havet, og hvor mange det er.
Ålen klekkes i Sargassohavet, og larvene driver med havstrømmene til Afrika og Europa. Hos oss går de opp i elvene for å gyte, men det gjelder ikke alle.
Ved hjelp av blod og parasitter forsøker Durif å finne ut hvorfor noen åler som velger å bli værende i havet, og hvor mange det er.
Annonse:
Havets fjell er oaser av liv
lørdag 21. februar 2026
Undersjøiske fjell er frodige oaser som er hjem for tallrike arter av koraller, svamper og fisk, en buffet for rovfisk og rasteplass for hval og skilpadder.
– Det er registrert rundt 61.000 undersjøiske fjell som er minst én kilometer høye, skriver Forskning.no.
Undervannsfjellene Tropic, Bounty og Bowie, som alle tre er minst 3.000 meter høye, er likevel langt mindre kjent enn Mount Everest og Kilimajaro.
Foreløpig har forskere besøkt bare rundt én prosent av verdens undersjøiske fjell. Samtidig som de finner ut mer om dem, frykter de at mange ødelegges av klimaendringer, fiske og gruvedrift.
Den mystiske øya i Stillehavet
Undervannsfjellene Tropic, Bounty og Bowie, som alle tre er minst 3.000 meter høye, er likevel langt mindre kjent enn Mount Everest og Kilimajaro.
Foreløpig har forskere besøkt bare rundt én prosent av verdens undersjøiske fjell. Samtidig som de finner ut mer om dem, frykter de at mange ødelegges av klimaendringer, fiske og gruvedrift.
Annonse:
Støtt klubben når du handler
onsdag 18. februar 2026
En app som er utviklet i samarbeid med Norges idrettsforbund skal endre måten idrettsklubber tjener penger på. Nå skal man slippe å fylle opp bilen med sokker og dopapir.
Appen Støtte gir medlemmene muligheten til å bidra til klubben når man handler i butikken.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
Annonse:
Nesten uendret på 500 millioner år
tirsdag 17. februar 2026
Penisormer eller priapulider, er virvelløse dyr som lever i havet. De er blant de eldste organismene vi kjenner til – og de ser nesten like ut i dag som for 500 millioner år siden.
For å finne svar på dette har forskerne samlet inn penisormer langs kysten av Troms og studert tennene de har i svelget.
– Resultatene er publisert i tidsskriftet Zoomorphology, skriver Forskersonen.no.
– Resultatene er publisert i tidsskriftet Zoomorphology, skriver Forskersonen.no.
Annonse:
God matfisk med røde flekker
mandag 16. februar 2026
Rødspetta finnes fra fjæra og ned til ca. 200 meter. Den kan bli opptil 1 meter og 7 kilo, men langs våre kyster er den sjelden over et halvt kilo og 40 cm.
Arten er lett gjenkjennelig på sine røde eller orange flekker, og finnes oftest på sandbunn. Rødspetta blir kjønnsmoden etter 2–3 år, og kan bli opptil 50 år gammel.
Den lever av børstemark, skjell, maneter, krepsdyr, pigghuder og små fisk – og rødspette er en god matfisk. Les mer på www.hi.no/temasider.
Den lever av børstemark, skjell, maneter, krepsdyr, pigghuder og små fisk – og rødspette er en god matfisk. Les mer på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Den største trusselen for hval
søndag 15. februar 2026
Når hvaler ligger i overflaten og sover rekker de ikke alltid å komme seg unna når det kommer et skip. Kollisjoner mellom store skip og hval er ofte dødelig, skriver Forskning.no.
Ifølge en studie i tidsskriftet Science er kollisjoner mellom hval og skip den største menneskeskapte trusselen mot hval, etter at de fleste land har sluttet med hvalfangst.
Det er forskjeller i risiko mellom arter og steder, men de mest utsatte stedene er i Det indiske hav, det nordlige Stillehavet og i Middelhavet – såkalte hotspots.
Det er forskjeller i risiko mellom arter og steder, men de mest utsatte stedene er i Det indiske hav, det nordlige Stillehavet og i Middelhavet – såkalte hotspots.
Annonse:
Hvaler kan bli svært gamle
søndag 15. februar 2026
Hvor gamle kan hvaler egentlig bli? Det er store forskjeller mellom artene, men undersøkelser tyder på at grønlandshvalen kan leve opp mot 200 år.
– Alderen er basert på å telle vekstlinjer i en del av ørepluggen i hvalens øre etter at hvalen ble tatt opp under fangst, skriver Forskning.no.
En harpunspiss som ble funnet i spekket til en grønlandshval i Alaska stammet fra 1880. Også andre hvalarter kan leve svært lenge, forteller artikkelen.
En harpunspiss som ble funnet i spekket til en grønlandshval i Alaska stammet fra 1880. Også andre hvalarter kan leve svært lenge, forteller artikkelen.
Annonse:
Forbløffende funn om håkjerring
lørdag 14. februar 2026
Hos mennesker forsvinner synscellene gradvis med alderen, men i øynene til håkjerringa skjuler det seg en hemmelighet.
– Nå har forskere funnet forklaringen på hvordan den klarer å bevare et velfungerende syn århundre etter århundre, skriver Dagbladet.
En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications avslører en unik DNA-mekanisme som beskytter øynene til håkjerringa mot aldring og skader.
– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser tegn til nedbrytning av netthinnen, sier forskerne bak studien. Les saken på Dagbladet.no.
Dette er verdens største rovhai
En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications avslører en unik DNA-mekanisme som beskytter øynene til håkjerringa mot aldring og skader.
– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser tegn til nedbrytning av netthinnen, sier forskerne bak studien. Les saken på Dagbladet.no.
Annonse:
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER
