☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Brosme trives ofte på vrak
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Brosme trives ofte på vrak
Fredag 16. januar 2026
Brosme trives ofte på vrak
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn fra 100 til 1.000 meters dyp. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt – ofte på vrak.
Den tilhører torskefamilien, og kan bli 1,1 meter lang og veie opptil 15 kilo. Brosmen kan trolig bli over 20 år gammel.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.

Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
Storøyd mark med supersyn
Foto: Michael Bok, Lunds Universitet
Storøyd mark med supersyn
Lørdag 18. april 2026
Storøyd mark med supersyn
Foto: Michael Bok, Lunds Universitet
Forskere undrer seg over funnet av en børstemark som har så gode øyne at synet kan måle seg med pattedyr og blekkspruter.
Vanadis-børstemarken ble funnet i farvannet ved Ponza på den italienske vestkysten. De avanserte øynene veier 20 ganger mer enn resten av hodet.

– Vi har en teori om at børstemarkene har et hemmelig språk, og kommuniserer med hverandre ved hjelp av UV-lys, sier neuro- og havbiolog Anders Garm i en nyhetssak fra Københavns Universitet.

Annonse:
 
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
 
Havedderkopper finnes i alle hav
En havedderkopp i slekten Nymphon. Foto: Christian Skauge
Havedderkopper finnes i alle hav
Fredag 17. april 2026
Havedderkopper finnes i alle hav
En havedderkopp i slekten Nymphon. Foto: Christian Skauge
Vi har flere arter havedderkopper langs Norskekysten. Dykkere ser vanligvis arter i slektene Nymphon og Pycnogonum.
Forskere er litt uenige i hvordan havedderkoppene skal klassifiseres, men de har lenge blitt regnet som leddyr (Arthropoda) i klassen Pycnogonida.

Navnet betyr «med mange knær», og henspeiler på de mange segmentene beina er satt sammen av. Les mer om havedderkopper og andre arter på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
Hva er egentlig en hai?
Sandtigerhai. Foto: Greg McFall/NOAA (public domain)
Hva er egentlig en hai?
Fredag 17. april 2026
Hva er egentlig en hai?
Sandtigerhai. Foto: Greg McFall/NOAA (public domain)
Forskere utfordrer det vi trodde vi visste om haier. Det kan bli nødvendig å tegne om familietreet til noen av havets eldste rovdyr, melder abc nyheter.
En ny studie med tittelen Phylogenomics and the origins of sharks, bygger på genomdata fra 48 arter som representerer de viktigste nålevende linjene av bruskfisker.

Ni spennende fakta om haier


Forskerne fant at ulike deler av arvematerialet ikke peker entydig i samme retning, og kan bety at mange haier er nærmere beslektet med skater og rokker enn man har trodd.

I den tradisjonelle modellen regnes haier som én samlet gruppe, men forskningen antyder at haier i ordenen Hexanchiformes skilte lag fra de andre så tidlig at de må regnes som en egen gruppe.

Annonse:
 
Lyren er en god matfisk
Foto: Christian Skauge
Lyren er en god matfisk
Torsdag 16. april 2026
Lyren er en god matfisk
Foto: Christian Skauge
Lyren tilhører torskefamilien. Den ligner på sei, men har underbitt og en mørk sidelinje som buer nedover. Den er en populær fangst blant undervannsjegere.
Ifølge Havforskningsinstituttet spiser lyren andre fiskearter, reker og krill. Den kan bli opptil 1,3 meter lang og veie 14,5 kg, og trives over steinete havbunn.

Lyr med purre i kremet saus


Lyr foretrekker kystnære habitater i 40–100 meters dybde. Den finnes langs hele norskekysten, men er mest vanlig i Sør-Norge og opp til Trøndelag.

Du kan lese mer om lyr og andre arter på www.hi.no/temasider, og hos Frivannsliv finner du en fin artikkel om hvordan du jakter på lyr.

Annonse:
 
Finnhval på sterk fremmarsj
Foto: Aqqa Rosing-Asvid (CC BY-SA 2.0)
Finnhval på sterk fremmarsj
Torsdag 16. april 2026
Finnhval på sterk fremmarsj
Foto: Aqqa Rosing-Asvid (CC BY-SA 2.0)
Det har i lang tid rådet stor usikkerhet om hvorvidt finnhvalen har klart å hente seg opp etter den ekstreme hvalfangsten i Sørishavet første halvdel av 1900-tallet.
– Nå estimerer havforskerne at det kan være mange ganger mer finnhval enn antatt i Sørishavet, skriver Havforskningsinstituttet.

En hvaltelling som er presentert i en ny vitenskapelig artikkel viser rekordmange finnhval. Bare i Scotiahavet fant forskere i overkant av 50.000 hval.

Annonse:
 
ANNONSE:
 
Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Foto: Michel Estermann (CC BY-SA 3.0)
Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Onsdag 15. april 2026
Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Foto: Michel Estermann (CC BY-SA 3.0)
Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. De finnes i Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen, og blir vanligvis 150 mm lange.
Ifølge Havforskningsinstituttet er andeskjell tvekjønnet, men det er ikke kjent om de formerer seg langs Norskekysten. De skaffer seg næring ved hjelp av fangarmene.

I middelalderen trodde folk at den delen av andeskjellet som kunne sees mellom de hvite kalkplatene, var en liten fugleunge, en «and» som vokste i skjellet. Les mer på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
Sjekk salget på Nemo.no
Foto: Nemo
Sjekk salget på Nemo.no
Onsdag 15. april 2026
Sjekk salget på Nemo.no
Foto: Nemo
Hvis du vil gjøre et kupp bør du sjekke ut salget hos Nemo – der finner du haugevis av produkter til sterkt rabatterte priser!
Nemo byr blant annet på svært gode tilbud på dykkermasker, Nerthus Force Fins, 15 liter 200 bar flasker og forskjellige komplette utstyrspakker.

For de fotointeresserte er det også verdt å merke seg at de har rabatt på Insta360 actionkameraer. Sjekk prisene og utvalget på www.nemo.no/salg.

Annonse:
 
Dommen kommer i dag
Foto: Tor Bjarne Christensen, Naturvernforbundet
Dommen kommer i dag
Onsdag 15. april 2026
Dommen kommer i dag
Foto: Tor Bjarne Christensen, Naturvernforbundet
Dommen i saken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden kommer onsdag 15. april.
Dette skriver de to miljøorganisasjonene i en felles pressemelding. De mener dumpingen av gruveavfall er ulovlig.

– Vi er optimistiske og tror på seier. Gruvedumpingen i Førdefjorden må bli stanset inntil Høyesterett har avgjort saken og så lenge gruveselskapet ikke har gyldig tillatelse, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

Annonse:
 
Husk fristen i NM i UV-foto!
Fra NM på Askøy i 2025. Foto: Kim André Sund
Husk fristen i NM i UV-foto!
Tirsdag 14. april 2026
Husk fristen i NM i UV-foto!
Fra NM på Askøy i 2025. Foto: Kim André Sund
I dag er det innsendingsfrist i NM i Undervannsfoto – bildene må være sendt inn til Norges Dykkeforbund innen midnatt tirsdag 14. april 2026.
Det er den første delen av NM som har frist nå, og kvalifiseringen arrangeres som vanlig som en innsendingskonkurranse.

De 15 beste i første runde går videre til finalen, som arrangeres 3.–6. september 2026 på Kvitsøy utenfor Stavanger. Les mer og meld deg på her.

Annonse:
 
Dykkere fant omkommet mann
Kart: Google Maps
Dykkere fant omkommet mann
Mandag 13. april 2026
Dykkere fant omkommet mann
Kart: Google Maps
Politi, redningshelikopter og dykkere fra brannvesenet rykket ut i formiddag etter melding om en båt som lå med bunnen i været mellom Store Arøya og Stokkøya utenfor Langesund.
– Klokken 10:16 gjorde dykkere funn av død person i vannet, under båten. Pårørende er varslet, opplyser Politiet.

Den omkomne er en mann i 70-årene, hjemmehørende i Porsgrunn. Det er fortsatt uklart hva som førte til ulykken, som skal etterforskes.

Annonse:
 
Sjokkfunn i Oslofjorden
Foto: Fredrik Myhre, WWF Norge
Sjokkfunn i Oslofjorden
Mandag 13. april 2026
Sjokkfunn i Oslofjorden
Foto: Fredrik Myhre, WWF Norge
Da Fredrik Myhre og kameraten dykket utenfor Nesodden gjorde de en rystende oppdagelse: – Jeg får nesten tårer i dykkermaska, sier han til Dagbladet.
Utenfor Svestad ble marinbiolog Fredrik Myhre og Roger Carson vitne til hummer som tittet hummeren frem fra gamle bildekk, under plastpresenninger, og til og med sammenkrøllede plastposer.

– Synet av hummer som bruker vår plastsøppel som hjem er intet mindre enn ufattelig trist. Jeg skammer meg når jeg ser disse uskyldige skapningene vasse rundt i vår forsøpling, sier Myhre.

Les hele saken hos Dagbladet.

Annonse:
 
De røde og grønne er vanligst
Foto: Christian Skauge
De røde og grønne er vanligst
Søndag 12. april 2026
De røde og grønne er vanligst
Foto: Christian Skauge
Det er registrert ca. 1.000 arter kråkeboller i verden, og 16 av dem finnes i Norge.
De to vanligste er den røde og den grønne – dykker man litt dypere ser man også gjerne den langpiggete utgaven.

Kråkebollene tilhører Echinoidea, en av fem klasser som sorterer under pigghudene.

Kråkeboller er en delikatesse


– Det finnes to typer: De med irregulær kroppsform (sjømus) og de med regulær kroppsform (kråkeboller), skriver Havforskningsinstituttet.

Både den røde og den grønne kråkebollen er spiselige. Les mer på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
Var hvalfangerne bekymret?
Partering av hval på Shetland sommeren 1906. Foto: Anders Beer Wilse (Norsk Teknisk Museum)
Var hvalfangerne bekymret?
Søndag 12. april 2026
Var hvalfangerne bekymret?
Partering av hval på Shetland sommeren 1906. Foto: Anders Beer Wilse (Norsk Teknisk Museum)
Den norske hvalfangsten bestod av blod, slit og eventyr. I boka «Utryddelsen» forteller Espen Ytreberg om næringen som endte opp med å nesten utrydde de store hvalene.
– Hadde hvalfangere bekymringer for etikken i det de var med på? Flertallet skrev ikke om dette i beretningene, sier Ytreberg til Forskning.no.

Da jakten på de store hvalartene opphørte på 1960-tallet var knølhvalen, blåhvalen og finnhvalen så godt som utradert fra verdens hav.

Annonse:
 
Pistolreker forstyrret sonar
Pistolreke. Foto: A. Anker og S. Grave (CC BY-SA 3.0)
Pistolreker forstyrret sonar
Lørdag 11. april 2026
Pistolreker forstyrret sonar
Pistolreke. Foto: A. Anker og S. Grave (CC BY-SA 3.0)
Andre verdenskrig gjorde at man for alvor oppdaget den naturlige lyden i havet. Årsaken var en liten reke som gjorde livet surt for den amerikanske marinen.
Det var en rivende utvikling på sonarer, men det var en høylytt knitring som forstyrret signalene når man jaktet på ubåter.

– De oppdaget at den skyldige var en bitte liten reke med en forstørret klo – pistolreken, sier havforsker Geir Pedersen til hi.no.

Annonse:
 
Fakta på lørdag: Aksjon Blücher
Foto: Skjermdump fra NRK
Fakta på lørdag: Aksjon Blücher
Lørdag 11. april 2026
Fakta på lørdag: Aksjon Blücher
Foto: Skjermdump fra NRK
Som en udetonert miljøbombe, men også som et symbol på norsk forsvarsvilje, har vraket av den tyske krysseren Blücher ligget på bunnen av Oslofjorden i 86 år.
I 1995 ble det laget en dokumentar om den kompliserte prosessen med å tømme vraket for olje. I forbindelse med at det lakk olje fra vraket i 2023 er dokumentaren fortsatt aktuell.

Du får også møte tyske og norske veteraner som var med den skjebnesvangre dagen, 9. april 1940. Se dokumentaren på NRK.

Annonse:
 


 
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS