Har slått seg ned på Bahamas
Onsdag 24. juni 2026
Hammerhaier kan svømme mange tusen kilometer og er kjent for å flytte på seg når det blir for varmt. På Andros Island på Bahamas finnes de imidlertid hele året.
Forskere fra Florida International University oppdaget dette da de fulgte med på 78 hammerhaier fra 2018 til 2024, skriver ung.forskning.no.
– Noen haier ble sett igjen på samme sted med opptil fire års mellomrom, forteller forskerne, som mener dette viser at haiene er stedfaste.
– Noen haier ble sett igjen på samme sted med opptil fire års mellomrom, forteller forskerne, som mener dette viser at haiene er stedfaste.
Annonse:
Brosme trives ofte på vrak
Mandag 22. juni 2026
Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn fra 100 til 1.000 meters dyp. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt – ofte på vrak.
Den tilhører torskefamilien, og kan bli 1,1 meter lang og veie opptil 15 kilo. Brosmen kan trolig bli over 20 år gammel.
Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.
Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.
Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.
Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Hva kan slimålen lære oss?
Søndag 21. juni 2026
På havbunnen utenfor Sørlandet ligger 36 dumpede skipsvrak proppfulle av kjemiske våpen. Slimålen forteller hva vrakene gjør med naturen rundt.
– Etter andre verdenskrig ble et havområde i Skagerrak brukt som dumpingplass for 45.000 tonn kjemisk ammunisjon, skriver Forsvarets Forskningsinstitutt.
På et 200 km2 stort område ligger skipsvrak fullastet med sennepsgass, ulike arsenforbindelser og andre stridsmidler. Ved å ta prøver av slimål fanget på vrakene kan forskerne finne ut om giften sprer seg til livet i havet.
– Hvis stoffene bare ligger der innestengt i vrakene er det for så vidt ikke noe problem. Hvis de tas opp i næringskjeden er det mer alvorlig, sier sjefingeniør Marita Ljønes ved FFI.
En av havets gufneste skapninger
På et 200 km2 stort område ligger skipsvrak fullastet med sennepsgass, ulike arsenforbindelser og andre stridsmidler. Ved å ta prøver av slimål fanget på vrakene kan forskerne finne ut om giften sprer seg til livet i havet.
– Hvis stoffene bare ligger der innestengt i vrakene er det for så vidt ikke noe problem. Hvis de tas opp i næringskjeden er det mer alvorlig, sier sjefingeniør Marita Ljønes ved FFI.
Har dokumentert jomfrufødsel
Søndag 21. juni 2026
Italienske forskere har påvist flere tilfeller av jomfrufødsel hos hai, uten medvirkning fra hannhaier. Funnet er omtalt i Scientific Reports.
To 18 år gamle glatthaier (Mustelus mustelus) har hatt jomfrufødsel hvert år siden 2020. Haiene har vært holdt i et akvarium på Sardinia siden 2010, skriver Forskning.no.
– Dette viser at jomfrufødsel kan skje årlig hos disse haiene. Funnet ekskluderer utvetydig oppbevaring av sæd over tid som årsak, skriver forskerne.
– Dette viser at jomfrufødsel kan skje årlig hos disse haiene. Funnet ekskluderer utvetydig oppbevaring av sæd over tid som årsak, skriver forskerne.
Annonse:
Fiskens mat vantrives i varmen
Søndag 21. juni 2026
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. – Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord, skriver Gemini.no.
Alt livet i havet er avhengig av planteplankton og dyreplankton. Det av de aller viktigste smådyrene er den lille hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus).
Den er mat for en lang rekke forskjellige fisk, men trives bare i kaldt vann. Nå er det mye som tyder på at rauåta har begynt å trekke nordover fordi havet er blitt varmere.
Den er mat for en lang rekke forskjellige fisk, men trives bare i kaldt vann. Nå er det mye som tyder på at rauåta har begynt å trekke nordover fordi havet er blitt varmere.
Kamskjellene kryper nordover
Lørdag 20. juni 2026
Historisk har kamskjell vært funnet fra Skagerrak til Bodø. Nå viser ny forskning at klimaendringer har ført til at grensene for trivselsområdet har flyttet seg nordover.
Kamskjell trives best når det er litt lunk i vannet, og liker seg ikke i områder der de risikerer for mange kjølige dager på rad.
– Siden 2011 har små kamskjellbestander etablert seg helt nord til Lofoten, sier havforsker Ellen Sofie Grefsrud til hi.no.
– Siden 2011 har små kamskjellbestander etablert seg helt nord til Lofoten, sier havforsker Ellen Sofie Grefsrud til hi.no.
Planten som dro til sjøs
Fredag 19. juni 2026
En gang for veldig lenge siden snudde en av jordas blomsterplanter på hælen, og vandret ut i havet igjen. Nå kan den aldri komme tilbake, skriver Forskning.no.
Forfedrene til ålegraset levde nemlig på land. Nå spiller planten en viktige rolle for økosystemene på kysten over hele den nordlige halvkule, og danner grunnlaget for svære økosystemer.
– Ålegras spiller en like viktig rolle som regnskogene. De er eneste plantene som har vendt tilbake til havet, sier Alexander Jüterbock ved Nord Universitet.
– Ålegras spiller en like viktig rolle som regnskogene. De er eneste plantene som har vendt tilbake til havet, sier Alexander Jüterbock ved Nord Universitet.
Legger eggene sine tidligere
Torsdag 18. juni 2026
Klimaendringene kan øke risikoen for at mange dyrearter utryddes. Havskilpadder er blant artene som trues av varmen, men det kan virke som at de tilpasser seg det varme været.
– Det er temperaturen som avgjør om det klekkes en hann- eller hunnskilpadde, skriver ung.forskning.no.
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Nå klekkes nesten bare hunner
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Adopter en skilpadde i dag
Tirsdag 16. juni 2026
I dag er det World Sea Turtle Day, verdens havskilpaddedag. TUI Care Foundation gir deg muligheten til å fylle dagen med mening.
– Dette er en perfekt mulighet til å gi bort en gave med mening, sier kommunikasjonssjef i TUI Norge, Anne Mørk-Løwengreen.
Alle intekter fra adopsjonene går i sin helhet til TUI Care Foundations Turtle Aid-prosjekt, som bidrar til å beskytte havskilpadder fra å bli utryddet.
Alle intekter fra adopsjonene går i sin helhet til TUI Care Foundations Turtle Aid-prosjekt, som bidrar til å beskytte havskilpadder fra å bli utryddet.
Havskilpadder bruker kart og kompass
Tirsdag 16. juni 2026
Havskilpadder kan lære å assosiere mat med bestemte geomagnetiske signaturer i forskjellige havområder. Dette tyder på at de har et indre magnetisk «kart».
Dette forteller forskerne bak en ny studie publisert i den anerkjente vitenskapelige journalen Nature.
Studien viser at «kartet» og et indre magnetisk «kompass» har distinkt forskjellige funksjoner, hvilket antyder at havskilpadder har to magnetiske sanser.
Studien viser at «kartet» og et indre magnetisk «kompass» har distinkt forskjellige funksjoner, hvilket antyder at havskilpadder har to magnetiske sanser.
Hva er egentlig Golfstrømmen?
Tirsdag 16. juni 2026
Norge grenser til Arktis, men likevel kan vi rusle ute i t-skjorte og bade om sommeren – og vi kan dykke hele året. Synes du det er litt rart?
En av grunnene starter 8.000 kilometer unna: Golfstrømmen tar med seg 3 milliarder liter varmt vann i sekundet fra Mexicogolfen.
– Vi kaller den egentlig «den nordatlantiske strømmen». Vi får rundt en tredjedel av Golfstrømmen her oppe, sier forsker Lars H. Smedsrud ved Universitetet i Bergen til ung.forskning.no.
– Vi kaller den egentlig «den nordatlantiske strømmen». Vi får rundt en tredjedel av Golfstrømmen her oppe, sier forsker Lars H. Smedsrud ved Universitetet i Bergen til ung.forskning.no.
Annonse:
Vern ga opptur for hummeren
Tirsdag 11. november 2025
To år etter at hummerfredningsområdet i Oslo kommune ble opprettet viser prøvefiske at fredningen har hjulpet hummeren – spesielt der det også er ryddet for spøkelsesteiner.
– Det nytter å frede hummeren i Oslo, skriver Bymiljøetaten i Oslo kommune på Facebook.
Prøvefisket som ble gjennonført av Havforskningsinstituttet og Marinreparatørene viste at det var nedgang både i antall hummer og størrelse i kontrollområdet som ikke er vernet.
I fredningsområdet var det et betydelig innslag av store hummere. Her var det mange hummere over minstemålet (for fangst) på 25 cm, og noen opp mot 40 cm.
Det nytter å frede hummeren i Oslo ??
Posted by Bymiljøetaten i Oslo kommune on Thursday, February 20, 2025
I 2022 ble ett av Norges største hummerfredningsområder opprettet i Oslo kommune....
Prøvefisket som ble gjennonført av Havforskningsinstituttet og Marinreparatørene viste at det var nedgang både i antall hummer og størrelse i kontrollområdet som ikke er vernet.
I fredningsområdet var det et betydelig innslag av store hummere. Her var det mange hummere over minstemålet (for fangst) på 25 cm, og noen opp mot 40 cm.
Annonse:
Vil frede hummeren i Tvedestrand
Monday 15. juni 2026
Etter ønske fra Tvedestrand kommune har Fiskeridirektoratet sendt på høring et forslag om to fredingsområder for hummer.
– Tvedestrand kommune har bedt oss opprette lokale hummerfredingsområder utenfor Askerøya og i Tvedestrandsfjorden, opplyser Fiskeridirektoratet.
De to områdene var tidligere regulert gjennom en egen forskrift om bevaringssoner i sjøområdene til Tvedestrand kommune i Agder.
Nå har virketiden utløpt, og Tvedestrand kommune har derfor tatt grep for å fortsatt frede hummeren. Høringsfristen er 15. august 2026.
De to områdene var tidligere regulert gjennom en egen forskrift om bevaringssoner i sjøområdene til Tvedestrand kommune i Agder.
Nå har virketiden utløpt, og Tvedestrand kommune har derfor tatt grep for å fortsatt frede hummeren. Høringsfristen er 15. august 2026.
Annonse:
Fremmede arter haiker til Norge
Lørdag 13. juni 2026
Fremmede arter gror fast under båter og haiker til kysten vår. Forskerne har gått gjennom 158.000 skipsanløp for å kartlegge problemet.
Hvis fremmede arter overlever i vårt klima kan de spre seg over store områder og lage problemer for de artene som er hører hjemme her.
– En art som har klart seg fint under norske forhold er havnespy. Den finnes nå langs store deler av kysten i Sør-Norge, sier havforsker Vivian Husa til hi.no.
Undersøkelse gav forskerne oversikt over hvor båtene som anløper norske havner kommer fra, og hvilke havner som får flest anløp fra utlandet.
Forskjellen på havnespy og svamp
– En art som har klart seg fint under norske forhold er havnespy. Den finnes nå langs store deler av kysten i Sør-Norge, sier havforsker Vivian Husa til hi.no.
Undersøkelse gav forskerne oversikt over hvor båtene som anløper norske havner kommer fra, og hvilke havner som får flest anløp fra utlandet.
Annonse:
Det kan være kvikksølv i sjømat
Saturday 13. juni 2026
Fisk og skalldyr er sunn og god mat som inneholder mange viktige næringstoffer som vi har bruk for – men også stoffer vi ikke vil ha for mye av.
I denne episoden av YouTube-serien «Sjømat for landkrabber» forteller forsker Sylvia Frantzen mer om kvikksølv:
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Video: Havforskningsinstituttet
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Annonse:
Kanskje ikke en kald fisk likevel
Friday 12. juni 2026
De fleste fisker er kalde, og tilpasser seg temperaturen i vannet de svømmer i. Men noen få fisk kan holde deler av kroppen varmere, nesten som pattedyr.
Færre enn 50 av de over 30.000 nålevende fiskearter har denne evnen. Brugda har lenge vært antatt å være en kald fisk. Men fersk forskning forteller en annen historie.
– Vi har undersøkt om brugda har en slags innebygget varmepumpe, som gjør at kroppsdeler som produserer varme også kan holde på varmen, sier stipendiat Antonia Klöcker til hi.no.
Forskerne fant spesielle blodårer i fordøyelsessystemet og rundt øyene på den store haien. Dette tyder på at brugda kan lage eller beholde varme i magen og kanskje hodet.
Brugda – vår aller største hai
– Vi har undersøkt om brugda har en slags innebygget varmepumpe, som gjør at kroppsdeler som produserer varme også kan holde på varmen, sier stipendiat Antonia Klöcker til hi.no.
Forskerne fant spesielle blodårer i fordøyelsessystemet og rundt øyene på den store haien. Dette tyder på at brugda kan lage eller beholde varme i magen og kanskje hodet.
Annonse:
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER
