– Katastrofe for havet
Regjeringspartiene Ap og Sp er enige med H og Frp om å gå videre med gruvedrift på havbunnen. WWF Verdens naturfond kaller beslutningen for den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie i moderne tid.

Foto: NOAA Photo LIbrary (CC BY 2.0)
– Katastrofe for havet
Regjeringspartiene Ap og Sp er enige med H og Frp om å gå videre med gruvedrift på havbunnen. WWF Verdens naturfond kaller beslutningen for den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie i moderne tid.
Pressemelding fra WWF Verdens naturfond
– At regjeringen og deler av opposisjonen nå er enige om å gå videre med gruvedrift på havbunnen mot alle faglige råd og med en konsekvensutredning som har fått slakt fra alle hold, er ikke mindre enn en skandale, sier hun.

LES OGSÅ
Høyrisikosport i havdypet
I juni gikk regjeringen inn for å åpne havområder på størrelse med Storbritannia for gruvedrift. Stortingsmeldingen ble møtt med knusende kritikk fra flere hold og vakte oppsikt langt utover Norges grenser.
Miljødirektoratet sa blant annet at det ikke var juridisk grunnlag for åpning på grunn av store kunnskapsmangler. Det samme sier en juridisk utredning utført av Wikborg Rein på bestilling fra WWF.

Vil stoppe gruvedrift på havbunnen
Lederen av ekspertgruppa til Havpanelet, Peter Haugan, kalte åpningen en «varslet katastrofe».
– Dyphavet er verdens største karbonlager og vår siste urørte villmark, med et unikt dyreliv og viktige leveområder som ikke finnes andre steder på jorda, sier Andaur.

LES OGSÅ
Fann raudlista artar i Førdefjorden
Hun mener at det å forhaste seg med åpningsprosessen og tillate en potensielt ødeleggende industri uten å tette de store kunnskapshullene kan få katastrofale konsekvenser.
WWF Verdens naturfond mener at beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen også kan ramme Norges omdømme internasjonalt.

Krever stans i åpningsprosessen
– Internasjonalt prøver vi å fremstå som et fyrtårn for natur og klima, men på hjemmebane overkjører vi fagkunnskapen og ofrer natur for kortsiktig profitt, sier Andaur.
– Denne beslutningen vil bli lagt merke til langt utenfor Norges grenser og skape sterke reaksjoner. I dag er det flaut å være norsk, sier hun.
Det lille lysglimtet er at miljøkunnskap skal sammenstilles før utvinning eventuelt skjer. Det betyr et nytt reelt stoppunkt og at Stortinget kan si nei.
– Det er tydelig at vi er langt fra å ha nok kunnskap om konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan få både for dyreliv og de sårbare økosystemene i dyphavet. Det eneste ansvarlige å gå for et moratorium, sier Andaur.
Flertall for gruvedrift på havbunnen
Tirsdag 5. desember 2023
Regjeringen har sikret flertall på Stortinget for å åpne for leting etter mineraler på havbunnen, med støtte fra Høyre og FrP. – Det skal stilles strenge miljøkrav, sier regjeringen.
Dette ble offentliggjort på en pressekonferanse tidligere i dag. Du kan se denne og lese mer om saken på NRK og i en rekke andre medier.
Avgjørelsen har vekket kraftige reaksjoner blant miljøorganisasjonene. WWF Norge kaller det «den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie».
– Dette er intet mindre enn en skandale! Forbanna flaut å være norsk havmann i dag, skriver leder for Havteamet hos WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre på X/Twitter.
Dette er intet mindre enn en skandale! Forbanna flaut å være norsk havmann i dag. Som @Karoline_Andaur sier: "Dette er den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie i moderne tid & spikeren i kista for Norges omdømme som en ansvarlig havnasjon"https://t.co/9guyLF56sj pic.twitter.com/VZUDgIwpuM
— FredrikMyhre (@FredrikGMyhre) December 5, 2023
Dykketinget 2024 på Olavsgaard
Tirsdag 5. desember 2023
Dykketinget er Norges Dykkeforbunds høyeste myndighet, og avholdes annet hvert år. Forbundsstyret sender innkallelse med minst to måneders varsel direkte til de representasjonsberettigede organisasjonsledd.
Forslag eller saker som ønskes behandlet på dykketinget skal være forbundsstyret i hende senest 6 uker før tinget. Les mer på www.ndf.no.

Foto: Quality Olavsgaard Hotel
Kystvakten reddet hval i nød
Mandag 4. desember 2023
Kystvaktskipet KV Bison skar i dag løs en hval som hadde satt seg fast i et garnbruk nordøst for Stjernøya i Troms og Finnmark.
– Hvalen var tydelig sliten etter å ha sittet fast i bruket i over et døgn, skriver Kystvakten på X/Twitter.
KV Bison skar i dag løs en hval som hadde gått seg fast i et garnbruk nordøst for Stjernøya. Hvalen var tydelig sliten etter å ha sittet fast i bruket i over et døgn. pic.twitter.com/MpWuVOV4UV
— Kystvakten (@kystvakten) December 4, 2023
Liveaboard ødelagt i brann
Mandag 4. desember 2023

Foto: Indonesian Navy/Twitter
Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Mandag 4. desember 2023
Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. De finnes i Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen, og blir vanligvis 150 mm lange.
Ifølge Havforskningsinstituttet er andeskjell tvekjønnet, men det er ikke kjent om de formerer seg langs Norskekysten. De skaffer seg næring ved hjelp av fangarmene.
Les mer om andeskjell og andre arter på www.hi.no/temasider.

Foto: Michel Estermann (CC BY-SA 3.0)
Pinlig å være norsk forsker
Mandag 4. desember 2023
Norge vurderer å åpne for mineralutvinning på havbunnen. Lise Øvreås, leder av Det Norske Videnskaps-Akademi, synes det tar seg dårlig ut.
Regjeringen vil åpne for leting og mulig mineralutvinning på en stor del av den norske havbunnen. I starten av januar skal Stortinget avgjøre om Norge faktisk skal si ja til dette.
– Vi går mot strømmen, vi gjør stikk i strid med alle andre. Jeg synes det er pinlig å være norsk forsker i internasjonale fora for tiden, sier Lise Øvreås til Forskning.no.

En sulfidprøve fra Mohnsryggen i Norskehavet. Foto: Øystein Leiknes Nag, Oljedirektoratet
Ikke lenger fare for tsunami
Lørdag 2. desember 2023
Flere jordskjelv har rammet Filippinene. Det kraftigste skjelvet ble målt til 7,5 på Richters skala, og det ble sendt ut tsunamivarsel, skriver NRK.
Det var ventet at de første bølgene ville treffe land klokken 17 norsk tid. Tsunamivarselet ble imidlertid avblåst kort tid før dette, ifølge NOAA.
Episenteret er 19 km utenfor kysten av Mindanao sør i landet, omlag 350 kilometer fra den populære dykkedestinasjonen Cebu.

Kart: USGS
Dommer og utøverkurs i apnea
Fredag 1. desember 2023
Norges Dykkeforbund inviterer til dommer og utøverkurs i apnea. Teorien gjøres på Teams og praksisen gjennomføres i Kongsberg lørdag 13. januar klokken 8–21.
– Deltagerne må ha CMAS APNEA 2 sertifikat eller tilsvarende for å kunne delta. Påmeldingsfrist er 8. desember, skriver NDF.
Samme dag arrangeres det også utøverkurs for de som er sertifisert. Hensikten er å øve på hvordan det er å delta i en konkurranse. Les mer på www.ndf.no.

Foto: Norges Dykkeforbund

LES OGSÅ
NM og Nordisk i Apnea 2024
Anbefaler fortsatt økning av kvoten
01.12.2023 – www.hi.no
Snøkrabbebestanden i Barentshavet fortsetter å vokse. Dette gir grunnlag for en økning på grøye 2.500 tonn i kvoterådet for 2024.
– Kvoterådet for neste år er på 10.300 tonn. Det er en god økning i forhold til i fjor, sier havforsker og bestandsansvarlig for snøkrabbe, Ann Merete Hjelset, til hi.no.
Havforskningsinstituttet gjennomfører årlige tokt for å kartlegge utbredelsen av snøkrabbe. De forventer at den vil fortsette å spre seg, og at bestanden vil fortsette å øke.

Foto: Christian Skauge
NM og Nordisk i Apnea 2024
Onsdag 29. november 2023
Norges Dykkeforbund ønsker velkommen til kombinert Norgesmesterskap og Nordisk Mesterskap i Apnea i basseng i Bærum Idrettspark i mars neste år.
Mesterskapene arrangeres fra 15.–17. mars 2024, og påmeldingsfristen er 7. januar 2024.
Grenene er STA (statisk), DYN (dynamisk), DYN-BF (dynamisk med svømmeføtter) og DNF (dynamisk uten svømmeføtter). Påmelding gjøres på www.ndf.no.

Foto: Jean-Marc Kuffer, Flickr (CC BY 2.0)
Kan laksen spise blåskjell?
Onsdag 29. november 2023
Innen 2030 bør alt oppdrettsfôr komme fra bærekraftige kilder. Havforskerne skal nå undersøke om blåskjell kan være framtidens alternativ, skriver Havforskningsinstituttet.
Størstedelen av klimagassutslippene fra lakseoppdrett stammer fra fôret fisken får, og det er derfor mye å hente på mer miljøvennlig fôr enn soya og fiskemel.
– Blåskjell er en god fôrkandidat, og Norge har det største produksjonspotensialet i Europa. Blåskjellene som brukes i dyrefôr har en kort produksjonssyklus, siden de er mindre og yngre enn de vi spiser, sier havforsker Ikram Belghit.

Foto: © Olivier Dugornay, Ifremer (CC BY-SA 4.0)
Ikke mer kvikksølv i torsk
Onsdag 29. november 2023
Høyere havtemperaturer fører ikke til økte kvikksølvkonsentrasjoner i nordøstarktisk torsk, viser en ny undersøkelse. Dette skriver Havforskningsinstituttet.
Havforskere har gransket 121 år med data om havtemperaturer, 41 år med informasjon om sjøisen og 27 års data om kvikksølvkonsentrasjonen i skreifileter.
– Vi så ikke store klimadrevne effekter på akkumulering av kvikksølv i denne viktige fiskebestanden, sier havforsker Michael Bank, som er hovedforfatter av artikkelen i tidsskriftet Environmental Pollution.

Foto: Vladislav Bezrukov, Flickr (CC BY 2.0)
Dobbelt junior-gull i UV-rugby
Tirsdag 28. november 2023
Den 18.–19. november ble Nordisk Mesterskap i UV-rugby for juniorer arrangert i Finland. Begge de norske lagene forsvarte tittelen, og kom hjem med gull i bagasjen.
– De norske lagene har vunnet Nordisk kontinuerlig siden 2019 og de unge utøverne reiste til Helsinki for å fortsette tradisjonen, skriver Norges Dykkeforbund.
Les referat fra mesterskapet og hvordan det gikk i Norges kamper på www.ndf.no.
Høyrisikosport i havdypet
Tirsdag 28. november 2023
– Å åpne enorme områder for gruvedrift er vanvittig når vi ikke aner konsekvensene. Heldigvis er det enkelt å stanse, skriver leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen i en kronikk på NRK.
Dypet ned til tre-fire tusen meter er en helt egen verden, faunaen er unik. Mange av artene her er fortsatt ukjente, konstaterer Havforskningsinstituttet.
– Hele ideen om gruvedrift i havdypet er tvilsom, ikke bare for miljøet: Man vet ikke hva havbunnen faktisk rommer, teknologien finnes ikke, og selv lønnsomheten er så usikker at selv «dyphavs-aktører» som Equinor er uinteressert, skriver Gulowsen.

Foto: Oregon State University/Flickr (CC BY-SA 2.0)
Hvem skal eie havdataene?
Mandag 27. november 2023
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Fem forskere vil lage et yr.no for havdata.
Informasjon om klimaendringer, biologisk mangfold, helsestatus i havet, menneskelig aktivitet og fartøyer i havområdene er viktig, og kan ha stor militærstrategisk og geopolitisk relevans.
– De som sitter på slike data og har evne å bruke dem vil sitte på mye makt i verdiskapning, forvaltning og sikkerhet, skriver forskerne i en kronikk på Gemini.no.

Illustrasjonsfoto: NOAA Photo Library/Flickr
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER