Verdens største forflytning av dyr skjer hver eneste natt – året rundt
Dyreplankton finnes mange varienter. Foto: Christian Sardet/CNRS/Tara expeditions (CC BY-SA 4.0)
 

Verdens største forflytning av dyr skjer hver eneste natt – året rundt
Verdens største forflytning av dyr skjer hver eneste natt – året rundt
Hver eneste natt beveger enorme mengder av dyreplankton seg fra havets mørke opp mot over­flaten. Når sola står opp, svøm­mer de hele veien ned igjen. Men hvorfor gjør de det?


Av Emilie Hernes Vereide, stipendiat ved Havforskningsinstituttet
Hver eneste natt, rett etter at du har slukket nattbordslampa og stillheten har lagt seg, starter en enorm bevegelse i havene. En vandring av dyr som begynner sin ferd oppover mot overflaten. Å kalle det en ferd blir i dette tilfellet litt smått: Det er faktisk verdens største migrasjon.

Med «dyremigrasjon» tenker de fleste av oss på gnuene over savannen eller gjessene som flyr sørover. Men noen ganger er det de minste dyrene som overrasker mest, for bak verdens største migrasjon står små dyreplankton.

DVM kaller forskerne denne migrasjonen – Diel vertical migration. La oss heller kalle det den daglige kjempemigrasjonen.


Hoppekreps Hoppekreps

Det finnes omtrent 200 milliarder hoppekreps i havet, og til sammen veier de over 400 ganger mer enn alle menneskene på joden til sammen. Foto: Tone Falkenberg, Havforskningsinstituttet (CC BY 4.0



Lite svømmedyktige slitere


Dyreplankton er enkelt fortalt alle dyrene som drifter rundt i vannmassene. De bestod ikke svømmeknappen – og må derfor bli med dit havstrømmene tar dem.

På tross av dette kan de bevege seg opp og ned i vannet. De er noen av de viktigste dyrene vi har; krill, maneter eller hoppekreps.

Hver eneste natt beveger enorme mengder av dyreplankton seg fra havets mørke opp mot overflaten. Når sola står opp, svømmer de hele veien ned igjen. Noen helt ned på 1.000 meters dybde.

For små dyr som ikke kan skryte på seg gode svømmeferdigheter tar dette mye energi. Litt som på svømmeskolen i femteklasse; du blir totalt utslitt.


Dyreplankton

Dyreplankton består av både leddyr, bløtdyr, nesledyr og børstemark. Foto: Katja T. C. A. Peijnenburg og Erica Goetze (open access)



For et lite dyr, er det å bevege seg i vann det samme som om vi skulle svømt i sirup. Denne daglige turen tilsvarer at du skulle løpt en maraton raskere enn en olympisk mester før middag – i motvind.

Når middagen er ferdig, skulle du tatt deg en ny runde – i enda kraftigere motvind. Så hvorfor gjør de det? Hvorfor bruker en stor gruppe med ulike dyr så mye energi hver eneste dag?

Gjemmer seg for farer


Planeten vår er dekket av rundt 70 prosent hav, der gjennomsnittsdybden er 4.800 meter. Alle som ikke bor på bunnen eller svømmer i overflaten, flyter derfor rundt i et nesten fem kilometer dypt, åpent landskap.

Her finnes det en hel verden av liv, men ingen gjemmesteder. Litt som i det åpne kontorlandskapet når den litt for joviale kollegaen din slår av nok en prat ved kaffemaskinen.


Krill

Krill er et av de viktiste krepsdyrene, og tjener som mat for fisk og hval. Foto: Uwe Kils (CC BY-SA 3.0)



Så hva gjør du – når du leter etter mat og verken kan svømme vekk fra fiendene dine eller kan gjemme deg i tangen? Du bruker mørket.

Én teori er nemlig at alle disse dyrene bruker natten til å gjemme seg fra fisk og andre skapninger som vil spise dem, sånn at de selv kan spise algene som befinner seg i havoverflaten. Med andre ord – verdens største gjemsel.

Flere teorier


Forskere tror også at denne daglige ferden er innlemmet i genetikken deres. På steder hvor sola aldri står opp, som for eksempel i Arktis om vinteren, skjer nemlig nøyaktig det samme. Her følger de måneskinnet og den jevne døgnrytmen, selv i de periodene når sola ikke skinner.

Noen tror også at det hjelper dyrene å begrense skader fra miljøet rundt. Ved å dypdykke ned i mørket og komme opp igjen når sola har gått ned, blir de mindre utsatt for UV-stråling. Selv små dyre­plankton må tenke på mengden sol på varme dager.


Hoppekreps Hoppekreps

Forskjellige arter hoppekreps, eller copepoder som de heter på latin. Foto: Andrei Savitsky (CC BY-SA 4.0)



Andre foreslår at de lever lengre ved å tilbringe deler av livet i kaldere og dypere vann. Eller bruke overflatelagene som en metode til å lettere følge havstrømmene til mer mat.

Mystikken rundt denne taktikken er like stor som det er mengder av dyr.

Enorme mengder


Dyreplankton er estimert til omtrent 0,8 gigatonn tørrvekt i havet. Det vil si at hvis du tar opp alle dyrene fra havet, tørker dem i sola og veier dem, sitter du igjen med en vekt på rundt 800 millioner tonn.

Det er omtrent like mye som all fisk i hele verden. Ganske imponerende, når det vi snakker om er en gruppe dyr hvor de fleste er noen millimeter lange.


Planteplankton Planteplankton

Larvestadiet til langust, tegnet på 1800-tallet. Illustrasjon: Ernst Haeckel (public domain)



Synlig fra verdensrommet


Selv om vi ikke kan se migrasjonen fra land, er den synlig fra verdensrommet. Satellittbilder viser at overflatelagene i havene skifter farge.

At flere millioner tonn med dyreplankton i alle verdenshav migrerer opp og ned, i takt med sola, hver eneste dag. En enorm bølge rundt jorda, hvert eneste døgn.

Når enorme mengder med dyr beveger seg opp og ned i havet, setter det i gang store krefter. Dyreplankton er i seg selv helt essensielle for havet.

De spiser alger nederst på næringskjeden og blir selv spist av større dyr – fra fisk til hvaler.


Planteplankton Planteplankton

Planteplankton danner grunnlaget for alt liv i havet. Foto: NOAA MESA Project (public domain)



Hvorfor er det viktig?


Uten dyreplankton ville energien ha stoppet opp i bunnen av næringskjeden. Når de migrerer opp og ned blir karbon og næringsstoffer transportert rundt i et stort, tomt og ofte næringsfattig hav.

Mange mener at en tredjedel av havets karbon er inkludert i dette migrasjons­fenomenet.

Ikke la deg lure av størrelsen. Når flere hundre millioner tonn med små dyr beveger seg i samlet flokk kan selv vann forflyttes. De er med på å skape turbulens i vannet og transporterer vann opp og ned i vannsøylen.


Hummer Hummer

En bitteliten hummerlarve klar til å starte på livets farefulle vei. Foto: © Hans Hillewaert (CC BY-SA 4.0)



Utrolige krefter i omløp


Glem gnuene som migrerer over savannen eller gjessene som flyr over himmelen. Migrasjonen over alle migrasjoner består av verdens største flokk av små dyr, som hver eneste dag setter livet på spill.

Noen ganger er det nemlig de minste som skaper de største bevegelsene.






ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

Global Underwater Explorers tilbyr kurs for nybegynnere, erfarne dykkere og tekniske kurs for dyp dykking, grottedykking og dykking med rebreather. GUEs mål er å utvikle dine ferdigheter, effektive prosedyrer for problemløsning og gjøre deg til en bedre dykker.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Hold varmen når du dykker

    Det er vinterkaldt i sjøen og viktig å sørge for å holde seg skikkelig varm. Det kan du gjøre med Santi elektriske varmesystemer fra Fue.no.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • GPS AS holder kurs i trykkprøving

    Trykkprøving av dykkeflasker er helt nødvendig og skal gjøres med faste intervaller. Nå kan du lære hvordan det gjøres hos Gass og Pusteservice i Drøbak.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS