I begynnelsen av april 1940 forlot D/S Rio de Janeiro havnen i Stettin med mer enn to hundre soldater fra 307. infanteridivisjon, omtrent hundre mann fra Luftwaffe og åtti hester. Hun var fullastet med militært materiell.

Rio de Janeiro hadde vært i sivil tjeneste, men var nå en del av den tyske Kriegsmarines 1. Seetransportstaffel.

Skipet var på vei til Norge, Operasjon Weserübung var i gang og det var bare timer til andre verdenskrig kom til Norge.





Om morgenen den 8. april 1940 oppdaget kaptein Jan Grudzinski på den polske ubåten ORP Orzel skipet, og identifiserte det som Rio de Janeiro.

Ubåten gikk i overflatestilling og signaliserte at tyskeren skulle stanse. Rio de Janeiro økte i stedet farten, men en kort mitraljøsesalve fikk dem på bedre tanker.

LES OGSÅ

Norges svar på Thistlegorm

Ombord på Orzel fanget man opp kryptert radiotrafikk, og ga ordre om at Rio de Janeiro skulle overgi seg.

Da ingenting skjedde fyrte de av en torpedo, men den bommet fordi en norsk patruljebåt hadde kommet i veien.





Rio de Janeiro forsøkte å unnslippe, men den neste torpedoen fra Orzel traff henne midtskips. Besetningen på ubåten var overrasket over hvor mange som hoppet i det iskalde vannet.

Klokken 13:15 delte en tredje torpedo Rio de Janeiro i to, og det 122,5 meter lange skipet sank etter kort tid.







Flere norske båter hadde kommet til og reddet 183 mann fra en sikker død. Det antas at rundt 150 mann omkom.

De overlevende tyskerne ble ført til land, og forklarte at de var på vei til Bergen for å forsvare Norge mot britene.

Til tross for at mange av de overlevende var tyske soldater reagerte ikke norske myndigheter, og innså for sent at invasjonen av Norge var i gang. Det ble krystallklart for alle morgenen etter.





I 2014 ble det gjort funn av vrakrester som kunne stamme fra Rio de Janeiro utenfor Tromøyholmen, og letingen ble intensivert etter å ha ligget nede i noen år.

Den 14. juni 2105 ble vraket lokalisert på 119–147 meters dyp av A-Dykk, Agder-Tech og Seabed Services, etter sju års leting.



I samråd med Maritimt Museum ble en av lanternene fra vraket hentet opp ved hjelp av en ROV. Serienummeret kunne bekrefte at det var Rio de Janeiro som var funnet – produsenten i Hamburg eksisterer fortsatt.

Ikke lenge etter funnet var de første dykkerne nede på vraket. Såvidt Dykking kjenner til er Vegard Sandvik og Derk Remmers fortsatt de eneste som har dykket på Rio de Janeiro.





D/S Rio de Janeiro ble bygd som D/S Santa Ines ved verftet Bremer Vulkan i Tyskland i 1914. Skipet var 122,5 meter langt, 16,8 meter bredt og hadde en tonnasje på 5.199 BRT.

Passasjerkapasiteten var på 333 personer, og en 3-sylindret trippel ekspansjon dampmaskin på 380 nHK gav en fart på 10,5 knop.

Skipet fikk navnet Rio de Janeiro i 1921 da hun ble kjøpt av Hamburg-Südamerikanische Dampfschifffahrts-Gesellschaft.