Bergnebben har innebygd kompass
Bergnebben orienterer seg ved å bruke jordens magnetiske felt – men forsøk tyder på at det kun er hannfiskene som har dette innebygde kompasset.
Bergnebben har innebygd kompass
Bergnebben orienterer seg ved å bruke jordens magnetiske felt – men forsøk tyder på at det kun er hannfiskene som har dette innebygde kompasset.
Av Veronica Nagelsen, Havforskningsinstituttet
Leppefisken bergnebb er en liten fisk som holder til langs kysten. Den er vanlig å bruke som rensefisk i oppdrettsanlegg for å spise lus av laksen.
Fisken er stedbunden og oppholder seg i områder med grunt vann. Men om høsten svømmer den vekk, og ut til dypere vann der den oppholder seg om vinteren.
Når våren kommer svømmer fisken hjem igjen. Men hvordan finner de veien?
– Vi så at leppefiskene fant veien tilbake til sine territorier ved hjelp av et magnetisk innebygget kompass, forteller forsker Alessandro Cresci.
– Men det var kun hos hannfiskene vi så dette. Hos denne arten er hannene mer stedbundne enn hunnen, da de hevder territorier gjennom hele sommeren, også etter gytesesongen. Dermed gir dette mening, sier han.
I forsøket ble det brukt 50 leppefisk med halvparten hunner og hanner. Fisken ble fanget i en havn på Austevoll utenfor Bergen. Deretter ble de flyttet til en tank i et bygg nord for havnen der de ble fanget.
I dette bygget som er bygget bare av ikke-magnetisk materialer, er det en tank med et koilsystem rundt. Forsøksfasiliteten blir kalt for Maglab, og er utviklet av forskerne selv. I tanken kan de simulere jorden sine magnetfelt.
Da forskerne roterte de magnetiske feltene i tanken for å manipulere himmelretningene, svømte hannfiskene i en retning på 210 grader mot sør.
Det var omtrent den retningen fisken måtte ha svømt for å komme tilbake til området der den ble fanget.
– Forsøket bekrefter at hannfiskene har et innebygd kompass som kan hjelpe fisken med å finne veien når den enten blir flyttet på, eller når den svømmer til dypere vann på vinteren, sier Cresci.
Jordkloden er som en stor magnetisk kule. Magnetiske kraftlinjer stråler ut fra den magnetiske sydpolen, og trekkes inn mot den magnetiske nordpolen.
Dette magnetfeltet brukes når vi navigerer med kompass som viser himmelretningene.
I studien så forskerne at hunnfiskene ikke viste den samme evnen til å orientere seg. Svømmebevegelser og fart var den samme, men hunnfiskene svømte mot tilfeldige magnetiske retninger.
– Det er første gangen vi ser at magnetisk orientering hos fisk er kjønnsavhengig, sier Cresci.
– Dette forsøket ble utført utenfor gytesesongen, og det er mulig at hunnfisken ville ha prøvd å svømme tilbake til fangststedet dersom det hadde vært i gytesesongen og den ville tilbake til sine utvalgte hannfisker, sier han.
Studien viser med andre ord at leppefisken kjenner omgivelsene sine, og vet hvor den hører hjemme.
Ifølge Cresci bør dette tas hensyn til når det fiskes etter bergnebb, og når fisken som er under minstemål settes ut igjen.
– Men vi må ha mer kunnskap om hvor tilpasningsdyktig bergnebb faktisk er til nye omgivelser, sier Cresci.
Fisken er stedbunden og oppholder seg i områder med grunt vann. Men om høsten svømmer den vekk, og ut til dypere vann der den oppholder seg om vinteren.
Når våren kommer svømmer fisken hjem igjen. Men hvordan finner de veien?
– Vi så at leppefiskene fant veien tilbake til sine territorier ved hjelp av et magnetisk innebygget kompass, forteller forsker Alessandro Cresci.
– Men det var kun hos hannfiskene vi så dette. Hos denne arten er hannene mer stedbundne enn hunnen, da de hevder territorier gjennom hele sommeren, også etter gytesesongen. Dermed gir dette mening, sier han.
LES OGSÅ
Vil forby leppefisk som lusespisere
I forsøket ble det brukt 50 leppefisk med halvparten hunner og hanner. Fisken ble fanget i en havn på Austevoll utenfor Bergen. Deretter ble de flyttet til en tank i et bygg nord for havnen der de ble fanget.
I dette bygget som er bygget bare av ikke-magnetisk materialer, er det en tank med et koilsystem rundt. Forsøksfasiliteten blir kalt for Maglab, og er utviklet av forskerne selv. I tanken kan de simulere jorden sine magnetfelt.
Da forskerne roterte de magnetiske feltene i tanken for å manipulere himmelretningene, svømte hannfiskene i en retning på 210 grader mot sør.
Det var omtrent den retningen fisken måtte ha svømt for å komme tilbake til området der den ble fanget.
Hunnfiskene ikke like flinke
– Forsøket bekrefter at hannfiskene har et innebygd kompass som kan hjelpe fisken med å finne veien når den enten blir flyttet på, eller når den svømmer til dypere vann på vinteren, sier Cresci.
Jordkloden er som en stor magnetisk kule. Magnetiske kraftlinjer stråler ut fra den magnetiske sydpolen, og trekkes inn mot den magnetiske nordpolen.
Dette magnetfeltet brukes når vi navigerer med kompass som viser himmelretningene.
I studien så forskerne at hunnfiskene ikke viste den samme evnen til å orientere seg. Svømmebevegelser og fart var den samme, men hunnfiskene svømte mot tilfeldige magnetiske retninger.
– Det er første gangen vi ser at magnetisk orientering hos fisk er kjønnsavhengig, sier Cresci.
– Dette forsøket ble utført utenfor gytesesongen, og det er mulig at hunnfisken ville ha prøvd å svømme tilbake til fangststedet dersom det hadde vært i gytesesongen og den ville tilbake til sine utvalgte hannfisker, sier han.
Studien viser med andre ord at leppefisken kjenner omgivelsene sine, og vet hvor den hører hjemme.
Ifølge Cresci bør dette tas hensyn til når det fiskes etter bergnebb, og når fisken som er under minstemål settes ut igjen.
– Men vi må ha mer kunnskap om hvor tilpasningsdyktig bergnebb faktisk er til nye omgivelser, sier Cresci.