Slepebåten D/S Dølen ble bygget i naglet stål ved Fredrikstad Mekaniske Verksted i 1909 med byggenummer 139, og levert i til eieren Glommens og Laagens Brugseier-Forening i 1910.

Hun var på 40 BRT og målte 19,8 x 4,7 meter. En compound dampmaskin drev den firebladete propellen med en diameter på 1,6 meter.

Dølens hovedoppgave var tauing av det dampdrevne mudderapparatet «Dalegudbran», som også ble bestilt fra Fredrikstad Mek. Verksted (byggenr. 126) samme år. Mudderapparatet var et såkalt paternosterverk med en kapasitet på 60 kubikkmeter i timen.

Andre oppgaver som ble pålagt Dølen var sleping av lektere og befaringer sammen med grunneierne – gjerne i forbindelse med skjønnserstatninger etter flom.

På grunn av dette fikk båten en fin mahognikledt røkesalong hvor gjestene kunne slappe av i den plysjtrukne hjørnesofaen mens de forhandlet om erstatningen.

Båten hadde vanntanker for- og akter, mens dampkjelen naturlig nok var plassert midtskips. Nedgang til toalettet og mannskapsrommene under dekk fantes forut i salongen.

Disse var utstyrt med radiatorer oppvarmet med damp fra maskinen, en finesse det nok ble satt stor pris på blant mannskapet siden mudringen stort sett foregikk om vinteren.

Dølen ble også brukt til tømmersleping, spesielt under krigen da det var oljerasjonering.

Parhestene Dølen og Dalegudbran må ha vært en vanlig syn øverst i Vorma, og de ble jevnlig brukt til mudring frem til1962.

Da ble begge ble lagt i opplag ved Fremmingøya, ca. 1 km sør for utløpet av Mjøsa ved Minnesund – her hadde brukseierforeningen sin hovedbase på denne tiden.

Sent på kvelden den 17. april 1968 kom en fisker og fortalte at Dølen var i ferd med å krenge. Noen karer dro ned til øya, men kunne ikke gjøre noe annet enn å se på at slepebåten krenget mer og mer og til slutt la seg på Vormas bunn.

Etter forliset stakk skorsteinen så vidt opp over Vormas overflate, men for noen år siden rustet den av og brakk i to.

Den ene delen stikker ut over rekka på styrbord side av vraket, mens den andre ligger på bunnen nedenfor.

Styrhuset ble demontert kort tid etter forliset, og deler av det ble brukt på den mindre slepebåten M/B Start som ble overtatt fra Porsgrunn i 1918. Start er nå adoptert av Kulturskolen «Mjølke­fabrikken» som holder til på Kapp.

Vraket står på kjølen som et ekte «Donald Duck»-vrak. Vraket har begynt å gå litt i oppløsning, og noen av naglene og platene har begynt å løsne.

I det store og det hele er vraket likevel intakt – mye bedre enn man til sammenlikning forventer av vrak som har ligget på grunt vann i havet.

Overbygningen på fordekket som inneholdt den flotte mahognisalongen løsnet under et mislykket hevingsforsøk for noen år siden, slik at det i dag kun gjenstår en lav overbygning midtskips og på akterdekket.

Den høyeste delen av overbygget huser dampkjelen, og bak denne finnes en flott skylight som slipper lys ned i maskinrommet.

Kapteinens lugar finnes helt akterut, og denne kan penetreres via trappen på akterdekket. Det flotte trepanelet i lugaren er intakt den dag i dag.

Under den runde hekken er propellen og roret fortsatt på plass, og det er ikke noen synlige skader etter den mislykkede hevingen på skroget.

Dybden på vraket er 0–16 meter avhengig av vannstanden i Vorma. Denne varierer naturlig nok med årstidene, og vannføringen påvirker både sikten og hvor mye strøm det er på vraket.

Best sikt kan man forvente på vinteren og våren, når vannføringen er liten og strømmen ikke virvler opp så mye leire og sedimenter.

Baugen på vraket peker nordover mot strømretningen, og det kan være en fordel å begynne dykket her dersom strømmen er sterk.

Det er ikke adkomst fra land på østsiden av elva, så man er avhengig av båt for å komme ut til vraket som pleier å være merket med en bøye.

Dølen eies av Mjøssamlingene, og ble automatisk fredet etter Kulturminneloven i 2009 – hundre år etter at båten ble bygget.

Når det er god sikt og moderat strøm byr Dølen på et flott og enkelt vrakdykk som passer for alle, uansett erfaringsnivå.