Det innleide skipet skal arbeide seg nordover langs norskekysten med snøkrabbefeltet i Barentshavet som endestopp. Underveis skal en rekke lokasjoner undersøkes og ryddes.

– Fiskerinasjonen Norge arbeider på mange fronter for å redusere spøkelsesfiske og miljøpåvirkning som følge av fiskeriene. Fiskeridirektoratets opprensking av tapte- og gjenstående fiskeredskaper er en viktig del av dette, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.





God økonomi å bedre miljøet

Tapt fiskeredskap som blir stående igjen på havbunnen bidrar til forsøpling og kan fortsette å fiske i lang tid. Dette resulterer i skjult dødelighet av fisk og skalldyr og kalles for spøkelsesfiske.

– Det er både god økonomi og miljøtenkning å fjerne redskaper før de bidrar til spøkelsesfiske, som senere ville kunne blitt mikroplast, sier Ingebrigtsen.

Velfungerende rapportering

Årets opprenskingstokt har et svært stort dekningsområde, og blir Fiskeridirektoratets lengste tokt noen sinne.

– Det er kun Norge som har et så velfungerende rapporteringssystem som gjør det mulig å dekke et slikt område på en rasjonell og effektiv måte, sier toktleder Gjermund Langedal.





Krav om rapportering

I Norge er det krav om at yrkesfiskere skal melde fra om tap av redskap. Og det er disse rapporteringene som danner grunnlaget for Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt.

– Også fangsten vi tar opp under toktet blir registrert. Denne registreringen av fangst og bifangst i redskapene gir viktig kunnskap om hvordan redskap kan tilpasses for å minske skadevirkningene av dem, sier Langedal.

Toktlederen mener at det norske systemet med melding ved tap av redskap og påfølgende opprensking er en effektiv og velfungerende ordning, selv om det er potensial for forbedring på.

– Vi ser at noen arter og redskaper er betydelig mer utsatt for spøkelsesfiske enn andre, sier Langedal.





Har fjernet over 1 000 tonn redskap

Fiskeridirektoratet har siden tidlig på 1980-tallet drevet med opprensking av tapte fiskeredskap. Siden den gang er det tatt opp langt over 1000 tonn redskap, herav 22 000 garn med over 600 kilometers lengde.

– Under toktet prioriteres det å ta opp garn og teiner, siden denne typen redskap antas å være de mest skadelige for dyrelivet, forteller Langedal.

Det fjernes også betydelige mengder av annet fiskeredskap, som liner, snurrevad og not, og andre gjenstander relatert til fiske som tauverk, trålvaier, anker og dregger.

Meld fra om tapt redskap

Yrkesfiskere skal melde tap av redskap til Kystvaktsentralen på telefon 07611. Det er viktig at også fritidsfiskere melder sine redskapstap. Det kan de gjøre via appen «Fritidsfiske».

Kilde: Fiskeridirektoratet