Fant 33 fremmede arter i Rogaland
Forskere fra Havforskningsinstituttet har testet metoder som kan gjøre det mulig å holde øye med hvilke fremmede arter som dukker opp langs kysten.
Fant 33 fremmede arter i Rogaland
En rekke ulike metoder har blitt brukt i pilotundersøkelsen. Ragni Olssøn og Siri Aaserud Olsen har blant annet brukt en håndholdt grabb til å ta prøver av sediment og dyr i sedimentet. Foto: Havforskingsinstituttet
FREMMEDE ARTER

Fant 33 fremmede arter i Rogaland
Forskere fra Havforskningsinstituttet har testet metoder som kan gjøre det mulig å holde øye med hvilke fremmede arter som dukker opp langs kysten.
  Av Bente Kjøllesdal, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Ni pleksiglassplater ble senket ned under vannskorpa i en havn i Egersund. Der skal de henge i ro og mak i flere måneder, mens båter suser rundt på overflaten, fisk svømmer forbi og plankton driver med strømmen.

Fem måneder senere er havforsker Vivian Husa tilbake. Hun heiser opp platene, som nå har grodd til med alger og dyr. Disse skal hun ta i nærmere øyesyn. Skjuler det seg spor av fremmede arter her?

Begroing

Begroing


Slik så begroingspanelene ut etter fem måneder i sjøen. Foto: Havforskingsinstituttet


Disse begroingsplatene er en del av en ny pilotstudie fra Havforskningsinstituttet.

Forskerne har undersøkt hvor effektive ulike metoder – både nye og «gamle» – er for å oppdage fremmede arter langs kysten vår.

LES OGSÅ
Over 40 fremmede marine arter


Resultatene er sammenfattet i en fersk rapport, utført på oppdrag fra Miljø­direktoratet – og metodene har gitt resultater:

– Til sammen identifiserte vi 33 fremmede arter. Av disse var sju nye dørstokkarter som ikke er etablert i Norge fra før, og disse fant vi flere steder, forteller Husa.

Teiner

Teiner agnet med reker ble brukt for å fange mobil fauna på grunna. Foto: Havforskingsinstituttet


Dørstokkarter er arter som ikke hører hjemme i Norge, men som sannsynligvis vil etablere seg i naturen vår på sikt.

For å granske metodene har havforskerne kartlagt tre havner i Egersund, Stavanger og Tananger. Disse ligger i områder som tidligere har blitt definert som høyrisiko for fremmede arter.



Slik kjenner du igjen havnespy


I hver havn ble tre stasjoner undersøkt med flere ulike metoder, blant annet den såkalte Rapid Coastal Surveu (RCS). Den innebærer at forskerne på forhånd lager ID-kort for arter man skal være oppmerksomme på.

– Vi har også undersøkt en hel rekke genetiske metoder, som miljø-DNA, forklarer Husa.

LES OGSÅ
Ny liste over fremmede arter


Miljø-DNA – også kalt eDNA – er arvestoffet levende organismer avgir til miljøet rundt seg. Dyr som lever i havet etterlater seg nemlig genetiske spor i farvannet der de ferdes, gjennom for eksempel avføring, hudceller eller skjell.

– Det er utrolig at vi kan fange opp så mye i DNA-analyser av vannprøver. De gav gode indikasjoner på forekomsten av fremmede arter, sier Husa.

Djevletunge

I pilotstudien fant forskerne mye djevletunge i Stavanger havn, noe som kan tyde på at arten sprer seg fort. Foto: Havforskingsinstituttet


Analyser av vannprøver med miljø-DNA var enkeltmetoden som gav flest funn i pilotstudien.

De konvensjonelle metodene registrerte 307 marine arter, og av disse var 19 fremmede arter eller risikovurderte dørstokkarter.

DNA-analysene viste 2.268 marine ater, der 26 arter var fremmede og dørstokkarter. Men DNA-metodene har også sine ulemper:

LES OGSÅ
Flere fremmede arter truer Oslofjorden


– Man får veldig lange artslister, og det blir omfattende å undersøke om alle artene virkelig er her, sier forskeren.

Det ene er at genbankene kan by på feilkilder – DNA-sekvenser kan for eksempel være fra arter som er feilbestemt, eller to arter som er nærstående kan ha en identisk sekvens, men skille seg fra hverandre i hvordan de ser ut.

– I tillegg kan det være forurensning i prøvene. Om man får treff på en fremmed fiskeart som bare finnes i Kina, så kan det være at den har vært brukt som ingrediens i sjømat, og dukker opp grunnet kloakk i havna, forklarer Husa.



De sju dørstokkartene forskerne identifiserte i pilotstudien ble funnet flere steder, så disse har forskerne god grunn til å tro at er her.

Med bakgrunn i pilotstudien råder forskerne til å bruke en kombinasjon av etablerte metoder og DNA-metoder i et fremtidig nasjonalt program for overvåking av fremmede arter i Norge.

LES OGSÅ
Sjøhest – ikke så uvanlig likevel?


– De vanlige metodene gav gode bevis på at en art var i områder, men DNA-analysen gav indikasjoner på at flere fremmede arter kunne være til stede, forklarer Husa.



Tidligere forskning har vist at fremmedarter som djevletunge og havnespy, som er påvist flere steder langs Norskekysten, trolig har haiket hit som groe på båter.



Husa peker på at et internasjonalt overvåkingsprogram kan gi varsel om problematiske nykommere og viktig informasjon om hvordan man kan imøtegå disse:

– For å forstå omfanget av fremmede arter i Norge, og i hvor stor grad de påvirker økosystemet, er det avgjørende å kartlegge og overvåke spredningen.







ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Elleville rabatter hos Dykkebazaar

    I over 40 år har Aggressor Adventures laget spennende dykkereiser over hele verden. Nå tilbyr Dykkebazaar store rabatter og gratis plasser på hele 51 unike reiseruter i 16 land.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Dykkereise: Dusinet fullt i Rødehavet

    Dykkebazaar og Aggressor Fleet byr på en fantastisk liveaboard hvor man får dykke alle beste vrakene i Rødehavet – og de har gode betingelser for dykkeklubber og grupper.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS