Hver gang det veksler mellom flo og fjære passerer utrolige 750 milliarder kubikk­meter vann gjennom Skookumchuck Narrows. Tidevannsforskjellen er opptil tre meter, og det skaper et inferno av bølger og virvler.

Strømmen kan komme opp i 16 knop, og den er uberegnelig. Den kraftige tide­vanns­strømmen er ikke ulik Nakwakto Rapids lenger nord på den kanadiske vestkysten, eller vår egen Saltstraumen.

Dette ville farvannet gir dykkere et adrenalinkick, men Skookumchuck Narrows er også en oase av marint liv som trives i den sterke strømmen.

Vi skulle naturligvis dykke, og hvem ville være bedre guider på denne vågale ekspedisjonen enn Porpoise Bay Charters, et familiedrevet selskap ledet av erfarne Kal Heylar og Ann Beardsell?



The Skook har en magisk tiltreknings­kraft. Vi ville oppleve det frodige og vitale økosystemet som fôres med næring av det evige tidevannet, som gjør sundet til et fantastisk dykkested med fargerikt marint liv.

Det er viktig å avkrefte myten om at dette er et farlig dykk. Når man dykker i The Skook handler det ikke om å utfordre skjebnen og den kraftige strømmen, men å velge det rette øyeblikket.

På strømstille, altså når strømmen snur, er det minimal bevegelse i vannet, og strømmen er ikke mer enn 4–5 knop. Da er det herlig å la seg drive med, og manøv­rere ettersom vannet endrer kurs og gradvis øker hastigheten.

Nøkkelordet er timing, og det er om å gjøre å treffe de dagene når solen passer overens med strømmen slik at man får mest mulig dagslys i det smaragdgrønne vannet. I april 2023 fikk vi en håndfull slike dager for første gang på fire år.

Da dykkebåten styrte inn i de berømte strykene i Skookumchuck var spenningen til å ta og føle på. Slike adrenalinfylte dykk i kaldt vann føles litt som å klatre Mount Everest.

The Skook er uforutsigbar, og strømmen kan dra deg av gårde i hvilken som helst retning. Dette krever en forsiktig til­nærming og respekt for forholdene.

Captain Kal avfeide prat om en «vaske­maskin» med et selvsikkert smil, og la vekt på at de bare tok med dykkere når forholdene var gode og strømmen var på det svakeste.

Det var litt vanskelig å tro ham da vi så strømvirvlene i sundet, men vi hadde god tid og Kals erfarne øyne så etter tegn på at strømmen skulle avta.

Etter litt avtok de krappe bølgene i over­flaten seg, og vi kunne hoppe uti for å oppleve noen få utrolige minutter i Skookumchuck på strømstille i strålende sol – sannsynligvis den eneste gangen det ville være mulig på et års tid.

Vi sank ned mot bunnen, som lå badet i et mystisk mørkegrønt lys på grunn av algeoppblostringen i overflaten. Der nede åpenbarte det seg et fantastisk fargerikt landskap som nesten tok pusten fra oss:

Røde og rosa anemoner, oransje svamper og dyplilla sjøstjerner lå strødd over alt på bunnen, og viste frem naturens herlige fargepalett.

Strømmen tok tak i oss, og vi kjente kraften i tidevannet som en ustoppelig elv mot kroppen. Vi klorte oss fast i steiner og følte oss som undervanns fjellklatrere.

Det var ikke enkelt å få stilt inn kameraet og holde det stille nok til å ta bilder, men noen steder kunne man finne litt ly.

Det bugnende undervannslandskapet mer enn inviterte til fotografering og det ene fotomotivet etter det andre suste forbi i strømmen.

Etter 20 hektiske minutter økte strømmen ytterligere, og det var slutt på fotograferingen. Det var bare å overgi seg til elementene og la strømmen styre oss langs veggen i stadig høyere fart.

Kampesteiner og bakevjer gjorde turen til en berg-og-dalbane som fikk det til å kile skikkelig i magen.

Vi stolte på egne dykkeferdigheter og Captain Kal's lovnad om at han skulle plukke oss trygt opp mens vi suste avgårde, oppglødd og smilende.

Der sundet åpnet seg avtok strømmen, og vi befant oss i en rolig bakevje full av grønne kråkeboller som markerte slutten på det herlige dykket.

The Skook hadde vist oss all sin prakt, en delikat balanse mellom kaos og orden, og minnene vi satt igjen med var minst like fargerike som det utrolige marine livet under overflaten.