På verdensbasis er 167 av verdens 532 haiarter oppført som sårbare eller utrydningstruet, viser data fra IUCNs internasjonale rødliste.

I norske farvann finnes det langt færre arter, men det betyr ikke at situasjonen er bedre. Ifølge Artsdatabanken er en av de sju vanlig forekommende haiartene sterkt truet, og to har status som sårbare.

Det betyr at nesten halvparten av haiartene i Norge er truet, mot en tredjedel globalt.

Art	Status
Brugde (Cetorhinus maximus)	Sterkt truet
Pigghå (Squalus acanthias)	Sårbar
Håbrann (Lamna nasus)	Sårbar
Håkjerring (Somniosus microcephalus)	Nær truet
Hågjel (Galeus melastomus)	Livskraftig
Småflekket rødhai (Scyliorhinus canicula)	Livskraftig
Svarthå (Etmopterus spinax)	Livskraftig

For pigghåen har situasjonen bedret seg, og statusen gikk fra sterkt truet til sårbar på den nye rødlisten som kom i 2021. Bifangst er fortsatt det store problemet.

– Det er mye vi ikke vet om pigghåen, og bifangsten reduseres ytterligere. Vi må forske mye mer på denne viktige haiarten, sier haiekspert Fredrik Myhre.

Han er marinbiolog og leder i organisasjonen Hjelp Havets Haier, som jobber for at vi skal ta bedre vare på verdens haier gjennom mer forskning, bedre fiskeriregulering og økt forståelse av haienes viktighet for et sunt hav.





På den internasjonale rødlisten har håkjerring status som sårbar, mens den i Norge regnes som nær truet. Myhre tror at også denne arten kan være i trøbbel her hjemme med tanke på hvor sent den formerer seg.

– Håkjerringa er typisk en art vi vet veldig lite om. Norge har et viktig ansvar for å ta vare på naturen i havet siden vi har en rekke utrydningstruede haiarter selv. I tillegg blir vi sett på som en ledende havnasjon internasjonalt, sier han.

LES OGSÅ

Har du sett en stor ryggfinne i overflaten?

I tillegg til artene i tabellen ovenfor forekommer også makrellhai, blåhai, gråhai, kamtannhai, revehai og havengel som sjeldne gjester i norske farvann. Disse er ikke vurdert på den norske rødlisten, men internasjonalt har alle status som nær truet eller truet.

Silkehaien (Carcharhinus falciformis) er ikke oppført i Artsdatabanken, men Fiskeridirektoratet har likevel innført forbud mot fiske av denne sårbare arten.

De små artene svarthå, hågjel og småflekket rødhai har ingen økonomisk betydning i Norge. Noe tas nok som bifangst, men det fiskes ikke målrettet på disse haiene.

Håbrannen er en hvileløs jeger

Internasjonalt er haiene hovedsaklig truet på grunn av overfiske og ulovlig fiske. I Norge er både brugde, håbrann og piggå fredet mot direkte fiske, men det er fremdeles lov med litt bifangst av pigghå.

– Overfiske er en av mange alvorlige utfordringer haiene står overfor. Også her hjemme i norske farvann vet vi at det fanges langt flere haier enn fiskerinæringen selv rapporterer. Det har næringen selv fortalt flere ganger i møter med forskere, myndighetene og miljøorganisasjoner, sier Myhre.



I 2021 gikk tre håbranner i torskegarn i fjorden Sjona på Helgelandskysten i Nordland, og vakte oppsikt i mediene.

Myhre mener det burde ha høy prioritet hos statsminister Erna Solberg å få på plass egne gjenoppbygningsplaner for arter som gjør det dårlig i hjemlige farvann.

Alarmklokkene ringer for verdens haier

– Det må gjøres mer for å beskytte verdens haiarter. Dette er spesielt viktig når vi nå står i startgropen til FNs havforskningstiår. Vi trenger sårt mer kunnskap om hvor viktige haiene er for havet, hvordan bestandene utvikler seg over tid og hvordan vi bedre kan legge til rette for at fiskeriene tar bedre vare på sårbare og utrydningstruede arter, sier Myhre.

Rødlisten er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter og vitenskapelige institusjoner. Den gir oversikt over dyrearter som har risiko for å dø ut fra Norge.