Vil overvåke 34 risikohavner
Nå kan skadelige fremmede marine arter oppdages tidlig, viser ny rapport. Miljødirektoratet foreslår å overvåke 34 risikohavner.
Vil overvåke 34 risikohavner
Fremmedarten djevletunge har slått seg til på bunn utenfor Larvik. Algearten utgjør høy risiko for naturmangfoldet, ifølge Artsdatabanken. Foto: Rudolf Svensen/Miljødirektoratet
FREMMEDE ARTER

Vil overvåke 34 risikohavner
Nå kan skadelige fremmede marine arter oppdages tidlig, viser ny rapport. Miljødirektoratet foreslår å overvåke 34 risikohavner.
  Pressemelding fra Miljødirektoratet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Fremmede arter er en stor trussel mot naturmangfoldet, og det er avgjørende å oppdage og bekjempe dem så tidlig som mulig, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Hun legger til at en overvåking av fremmede arter i de mest utsatte havnene vil være et viktig bidrag for at Norge skal nå målet i FNs naturavtale om å redusere skaden fra fremmede arter med minst 50 prosent innen 2030.

Setter inn dykkere mot havnespy


Den største risikoen for spredning av fremmede marine arter er ved at de fester seg på skroget til skip, og blir med skipet videre til nye havner.

Havnespy er en av flere fremmede høyrisiko-arter som trolig er kommet til Norge med skip fra utlandet. Frykten er at artene skal spre seg, og ta over leve­områdene til andre arter som hører hjemme her.

LES OGSÅ
Havnespy kan invadere Oslofjorden


På oppdrag fra Miljødirektoratet har Havforskningsinstituttet testet ulike metoder for å oppdage fremmede arter tidlig i havnene Egersund, Stavanger og Tananger som får besøk av mange utenlandske skip.

Den enkeltmetoden som ga flest funn av både fremmede og lokale arter, med treff på flere tusen arter totalt, var DNA-analyser av vannprøver.

Fant 33 fremmede arter i Rogaland


– Det er utrolig at vi kan fange opp så mye i miljø-DNA-analyser av vannprøver. De ga gode indikasjoner på forekomsten av fremmede arter, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet.

Samtidig viser rapporten fra Havforskningsinstituttet at det var noen fremmede arter man fant med mer tradisjonelle metoder, som ikke miljø-DNA-prøvene fanget opp.

LES OGSÅ
Må bedre rutiner for mudring


– Til sammen identifiserte vi 33 fremmede arter. Av disse var sju nye dørstokk­arter som ikke er etablert i Norge fra før, og disse fant vi flere steder, sier Husa.

Dørstokkarter er arter som ikke hører hjemme i Norge, men som sannsynligvis vil etablere seg i naturen vår på sikt. Dørstokkartene ble funnet flere steder, og det er derfor grunn til å tro at de allerede har etablert seg i Norge.

Slik vil de drepe havnespy


Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å levere forslag til overvåking av fremmede marine organismer.

På bakgrunn av rapporten fra Havforskningsinstituttet har Miljødirektoratet nå sendt en slik anbefaling til departementet.

LES OGSÅ
Over 40 fremmede marine arter


Direktoratet anbefaler å overvåke spesielt utsatte havner langs hele norskekysten, og å kombinere etablerte metoder og DNA-metoder. Overvåkingen er beregnet å koste rundt 5 millioner kroner årlig.

– Med arbeidet og rapportene fra Havforskningsinstituttet har vi nå fått gode, treffsikre og kostnadseffektive metoder for å kunne oppdage nye fremmede og skadelige marine arter langs kysten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Disse artene venter forskerne på


Havnene Miljødirektoratet foreslår å overvåke er plukket ut på bakgrunn av en risikoanalyse Havforskningsinstituttet gjorde i 2021.

Alle havnene har minst 100 utenlandske skipsanløp i året, med unntak av to havner på Svalbard som er med på grunn av områdets sårbarhet.



– Det hardføre klimaet på Svalbard har så langt gitt begrensede levevilkår for fremmede arter, men klimaendringene øker faren for at fremmede arter kan få fotfeste, sier Hambro.

Derfor foreslår Miljødirektoratet at også havnene i Longyearbyen og Ny Ålesund skal overvåkes.





ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Hold varmen når du dykker

    Det er vinterkaldt i sjøen og viktig å sørge for å holde seg skikkelig varm. Det kan du gjøre med Santi elektriske varmesystemer fra Fue.no.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • GPS AS holder kurs i trykkprøving

    Trykkprøving av dykkeflasker er helt nødvendig og skal gjøres med faste intervaller. Nå kan du lære hvordan det gjøres hos Gass og Pusteservice i Drøbak.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS